jeg kan veldig lite om spsiseforstyrelser så dette er kanskje feil emne, men har i det siste merket at jeg ikke passer klærene mine fra ungdomskolen (jeg er nå ferdig med 3vgs). jeg prøver å tenke på at jeg må spise mye og jeg vet at jeg er alt for tynn. men jeg er bare aldri sulten eller sovner også glemmer jeg å spise. jeg kan spise frokost også gå en hel dag uten å tenke på mat. jeg blir bare tynnere og tynnere for hver dag. det høres så teit ut føler jeg fordi man kan si at jeg må bare spise mer, men jeg får liksom aldri i meg nok mat for å unngå å gå ned i vekt
Viktig å sørge for at det lille du spiser, er næringsrikt og sundt for kroppen din. Alder din kan nok ha mye med problemstillingen du nevner. Om du føler dette vedvarer over tid og vist du merker kroppen din mister energi, mister søvn, føler på deperasjon o.s.v. da bør du ta det opp med legen din eller dine foreldre
Når du har så lange stunder fra måltid til måltid og vist de måltidene er små, er nokk kroppen din i en faste modus mye av tiden, en ketose rett og slett. Å være i ketose kan ofte gjøre att kroppen ikke har sultfølese og man kan faktisk føle seg ganske bra og tilfreds. Om du ikke ønsker å miste fett prosent bør du tilføre kroppen karbohydrater og sunne kilder til fett. Karbohydrater bremser kroppen fra å brenne fett. Litt lang tekst her nå så jeg, men bare ett tips om du vill begrense vektnedgang
Jeg har selv spist lite i en periode, da jeg var på samme alder som deg, og det var som om det var enklere når jeg ikke spiste, fordi jeg ikke hadde lyst på mat og ikke følte meg sulten. Og jeg syns det nærmest var verre når jeg spiste mer eller spiste igjen, fordi jeg da kunne bli så veldig sulten, og måtte spise mye da.
For meg har dette vært en ting helt til nå, og at jeg syns det kunne være så mye stress med mat, og at jeg helst har ønsket at jeg kunne slippe å spise, at det ville vært mye enklere.
Nå er jeg da i en helt annen alder, men det som fungerer for meg nå, er å spise jevnlig utover dagen. Jeg prøver ikke å være streng med hva jeg spiser, så lenge jeg spiser noe, og jeg spiser ofte mye av det samme til de ulike måltidene, for det føles lettere for meg. Det er bedre for meg iallfall, at jeg spiser jevnt utover dagen, jeg merker at det er bedre for hvordan jeg føler meg og hvordan kroppen og hodet mitt fungerer, at jeg trenger det.
Jeg leser rådet fra hun andre, og jeg selv har nok overlevd på karbohydrater.
Har du noen ting du liker å spise, eller du likte før, eller som ikke føles vanskelig å spise? Jeg hadde på en måte noen faste ting jeg spiste, også når jeg skulle spise mer, da jeg spiste igjen og ble så sulten - da kunne jeg spise en hel rullekake, en sånn sjokoladekake med smørkrem som man får kjøpt i butikken.
Jeg tror at det for min del har hjulpet meg at jeg aldri har vært så opptatt av hva jeg spiste, og at det hele tida handlet om å finne ting jeg ville spise, heller at sette restriksjoner for hva jeg spiste. Selv om det kunne være stress nok.
Nå har jeg på en måte ulike ting jeg vet at jeg greier å spise, selv om jeg er stressa og ikke har lyst på mat, eller slike ting. Det kan være noen ganger jeg lar være å spise nå, men som regel passer jeg på å spise faste måltider og litt det samme hver gang, slik at jeg vet at jeg får i meg nok mat. Og da har det blitt en slags sånn rutine eller vane. Det er da fortsatt slik at jeg kunne ønske jeg slapp å spise, men jeg merker nå veldig tydelig at jeg har det mye bedre når jeg får spist jevnlig, og at jeg kan merke det godt når jeg ikke har spist nok eller når det går for lang tid imellom to måltider. Jeg kan nå også kjenne at hvis jeg ikke føler meg så bra, og jeg spiser, at jeg kan føle meg overraskende mye bedre, slik at jeg forstår nå, at jeg kan føle meg dårlig av å ikke spise. Ikke at det er slik at alt jeg føler meg dårlig for, handler om at jeg ikke har spist, men at noe av det kan være eller er det.
Det har nok også hjulpet meg å finne ut grunnene for at jeg ikke spiste, eller få det bedre på andre måter - og se at det er nyttig å ha energi, slik at kroppen og hodet fungerer, for å kunne bruke dem til ting jeg liker og får glede av.
Jeg mener også at jeg på et tidspunkt tok noen vitaminer som faktisk hjalp meg med matlysten, så kanskje det faktisk er noe som kan hjelpe, å ta vitamintilskudd og omega-3?
Jeg kan også nå ha det slik hvis jeg ikke føler meg sulten eller har lyst på mat, at hvis jeg spiser noe godteri, så kan jeg da kjenne at jeg er sulten. Det føles egentlig ut som man må spise noe for å få i gang sultfølelsen.
Det at du driver og sovner, høres også ut som du er deaktivert, og det å aktiveres, gjøre noe fysisk aktivt, som å gå en tur ute, kan få opp sultfølelsen. Kanskje kan det være enklere å spise ute? Jeg liker det selv, å sitte ute og spise. Jeg kan også gjøre andre ting mens jeg spiser, som å se på en serie eller noe, selv om man jo ikke anbefaler det, fordi det kan være bedre å være til stede i det når man spiser. Men for meg så kan det være vanskelig å spise da, og at jeg gjerne trenger noe som distraherer meg eller distanserer meg litt fra spisingen når det handler om at jeg trenger å få spist og få i meg mat. Så prøver jeg heller å være i det og bevisst spisingen, når jeg spiser en bit sjokolade eller noe sånt, som er mer for kos. Eller når jeg har overskudd til å spise og være til stede i det.
Dette er mine erfaringer. Jeg håper noe av det kan være til nytte for deg.
Tusen takk for tipsene, jeg skal hundre prosent prøve ut noe av det. Jeg føler det er bra at jeg er selvbevisst over matinntaket mitt og at det blir viktig å sette faste tidspunkter over når jeg skal spise. Vitaminer og aktivitet høres også viktig ut fordi jeg kan kjenne meg igjen i det du sier. Tusen takk for dine tanker! Jeg fikk ganske mye håp nå om at ting kan bli som vanlig igjen 😄
Jeg tror absolutt at ting kan bli vanlig igjen :) Det kan være det tar litt tid, det tar gjerne tid å komme inn i nye rutiner, og at det kan gå litt opp og ned, slik at det er viktig å ha tålmodighet, men jeg har all tro på at du vil greie det :)