Jeg har sett fra utsiden tatt noen skikkelig lite fornuftige valg i livet mitt, i alt fra økonomi til utdanning og karriere. Jeg valgte å forbli “naiv drømmer” i store deler av 20-åra mine. Istedenfor sparekonto blei det “Å leve i nuet” (Som jeg i en alder av 21 hadde “skjønt hva betydde”).
Istedenfor jobb blei det raves, fester og jeg skulle bli “rockestjerne” (Det funka nesten).. Men så sitter man her nå da… Hvor blei det av den gutten med alle drømmene? Han som tenkte at han skulle få til alt mulig? OG det var jo til og med det gangen “alt mulig” bestod a rimelig urealistiske mål.
MEN NÅ… nå… nå som jeg bare ønske noe veldig vanlig, enkelt og rasjonelt: En enkel jobb innen IT, og et sted og bo som ikke er vegg i vegg med Pappa. Et sted som er mitt eget (Selv om jeg kanskje leier det). …så nå… hvorfor skal det være så vanskelig nå da? (Retorisk, ikke svar på det).
Jeg veit… jeg får det til, jeg gjør det. Men akkurat her jeg sitter i en alder av 31, i denne situasjonen jeg har skapt for meg selv… så føles det litt tungt.
Dette blei plutselig litt finansielt rettet, men det er dypere enn det.
Som jeg sa “Livet går på skinner? Eller er det en buss?” Det gikk jo på skinner så lenge, jeg var jo tøffere enn toget, vi skulle ta over alt, redde alle, fikse verden, okey.. greit kanskje det holder med et hus og et levebrød jeg brenner for… Men ja… shit as.
Ikke uvanlig å være 2meter høy og skuddsikker i 20 årene, ta lett på ting, feste, ligge rundt å få klippekort på klamydia piller. Alt ordnet seg til slutt altid da. Noen bruker 20 årene på utdanning og sparing i bsu bla bla bla
Ikke sikkert de er lykkeligere enn deg selvom
Har mange venner som var av denne fornuftige typen i 20 årene, de sliter nå i 30 årene med å ikke ha fått sprelt ifraseg og gjort det folk skal gjøre i 20 årene, nemlig å nyte siste årene enn har lov å være apekatt
Du er 31 år gammel, levd livet til nå og nå kan du begynne å ta fornuftige veier. Ta deg utdanning innen it og for all del forsett å bo billig hos pappsen intil videre
Om 2-4 år er du i arbeid med det du brenner for. Å blir det ikke den eller den jobb drømmen så er det altids andre jobber. En jeg gikk i klasse med på undoms skolen skulle absolutt bli advokat, han jobber nå på kiwi
Om en setter stolthet i sitt arbeid spiller det jo faen ikke noe rolle om lived snudde litt
Jobb og spar pensjonspoeng til du er 67, å dør av kreft 68. Livet går fremdeles på skinner, sporer ikke av før dagen du er i graven.
Kansje du enda vill bli en rocke stjerne, altså satse på musikk egenskapene dine, men ha nå en jobb på siden for all del for du blir ikke kygo over natten