Hei, jente 19 år. For å gå rett på sak føler jeg ofte at jeg gir mine nærmeste venninner en god del oppmerksomhet og prøver så godt jeg kan og være der for de, spør hvordan dagen har vært og svare på meldingene deres så fort jeg har tid til å fokusere fult på det de vil fortelle.
Men føler selv at jeg ikke helt får det tilbake. Ikke misforstå, venninnene mine er veldig støttende og snille med meg, men føler likevel at de ikke prioriterer meg på samme måte, til tider ja, men ikke like stor grad som jeg føler jeg gir de. Kan hende de også tenker sånn som meg at de vil svare på meldingene mine når de føler de kan være 100% fokusert på det. Men ja, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, eller helt hva jeg føler. Dette er bare hvordan jeg selv føler det. Jeg kan føle meg litt alene når det er sånn som jeg har skrevet nå. (Btw dette handler ikke om at jeg føler meg noe utestengt av de, disse venninnene henger ikke sammen egentlig så handler ikke om noe vennegruppe som jeg føler meg nedprioritert av)
Hei.
Det er leit at du opplever det slik, men du skriver også at der er veldig støttende og snille med deg, bare at de ikke prioriterer deg på samme måte som du prioriterer dem. Jeg tenker at det da kan handle om, at du prioriterer dem kanskje mer enn du trenger. Noen folk gir mer eller forventer at man skal gi mer til andre, enn det andre gjør, og kanskje dere bare er ulike der? Og kanskje du trenger å prioritere deg selv mer enn du prioriterer dem? Du kan ikke kreve at andre skal tenke og gjøre slik du gjør, men du kan komme med ønsker til dem, og si hva som føles godt for deg, og hva som ikke føles godt.
Jeg tenker at denne følelsen du har, kan handle mer om at du trenger å gi deg selv mer, og ikke bare gi av deg selv til andre. Det er min tolkning ut ifra min egen erfaring, der jeg satte andre foran meg selv.
Dette kan også være en fin ting å snakke med vennene dine om, hvor tilgjengelig må man egentlig være og hvor fort trenger man å svare? Jeg svarte seg alltid med en gang, mens andre ikke gjorde det. Jeg skjønte etter hvert at det var fordi de har andre ting som opptar dem. Og jeg tenker nå også at det å måtte svare raskt og alltid være tilgjengelig, ikke nødvendigvis er noe bra for en selv.
Det er vel også mye som tar oppmerksomheten nå til dags, og folk kan ha problemer med å prioritere hva man skal bruke oppmerksomheten sin på.
Kan en løsning være å begynne å ringe hverandre oftere? Slik som de anbefaler i den kampanjen de hadde i høst, om å snakke med å ringe og snakke med noen i 8 minutter?
Jeg stiller meg bak dette rådet. Har dere drøftet dette i vennekretsen i det hele tatt?
Ja, takk for at du sa dette. Og jeg har tenkt og skjønner at vi er forskjellige og jeg vet at de aldri mener noe vondt mot meg. Men fint å få et annet perspektiv på det;) Og jeg vet at jeg har tendenser til å sette andre føre meg på ulike ting som jeg burde tatt meg selv mere i betraktning. Dette er noe jeg jobber med så skal fortsette med det og prøve å tenke som du sier. Tror jeg kommer til å vente litt isåfall om å snakke med de om dette, og heller prøve først å fokusere på det du sier;)
Det er hyggelig å høre at du satte pris på det jeg skrev til deg :)
Det å kjenne på hva man selv har behov for fra seg selv og fra andre, er en fin ting. For mange av oss er vi vant til å tenke på andre først, eller ikke legge så merke til sine egne behov, mens andre er veldig gode på å sette seg først (og kan være for god på det). Alle er forskjellige, og det kan være greit å avklare hva slags forventninger man har til hverandre, men også hva man kan gjøre for seg selv. Det å se andre og gi av seg selv til andre, er en veldig fin egenskap, men som sagt, man kan ikke kreve at andre skal gjøre det samme. Og det må jo heller ikke gå på bekostning av seg selv.
Det er også lov å søke nye vennskap, samtidig som du beholder vennskapet med disse vennene. Kanskje du finner hos andre, det du savner hos venninnene dine nå? Det kan også være, og det er ikke noe galt i det. Det betyr ikke at disse venninnene du har nå, er dårlige venninner, men man klikker med folk på ulike måter, og noen har man bare mer kjemi med enn andre. Og kanskje du møter noen som vil bruke masse tid på deg. Alt er mulig :)
Det er ingen fasit på dette. Det er en fin ting du gjorde for deg selv, å skrive her for å sette ord på hva du kjente på. Å gjøre det kan være veldig nyttig for å sette perspektiv på ting. Det å være bevisst og reflektere over disse tingene, tror jeg er veldig fint. Man trenger ikke alltid å gjøre noe med ting, så lenge man er klar over hvordan det er.
Det er riktig, men den tenkemåten har man lært av noe eller noen. Da kan det være nyttig å reflektere litt over hvem/hva og hvorfor.
Man går lett inn i roller. Noen er mer oppmerksomme, stiller mer spørsmål og lytter mer enn andre. Da kan andre også ta roller der de forteller. I noen relasjoner oppstår det skeiv rollefordeling som ingen er tjent med.
Altså… jeg mener ikke å kritisere deg for å ha alt ansvaret for det du opplever, og jeg tror det er bra du blir bevisst dette. Jeg ville bare nevne dette. Relasjoner er en kunst og mange er ikke helt klar over dette med roller. Ofte er det flere i relasjoner som merker det skurrer, og kanskje alle ønsker noe annet. Jeg bare nevne dette for jeg har sett det så mange ganger før.
Det å snakke sammen om hvordan man snakker sammen heter å jobbe med metakommunikasjon, og slike ting er det viktig å være bevisst på på et tidlig tidspunkt slik at en kan jevne det ut og få mer balanse. Håper du finner ut av det.
Jeg vil også si at jeg merker på hvordan du skriver at du virker veldig sympatisk som ikke vil si noe negativt om disse folka, men det er jo helt greit å fortelle hvordan du føler det, for dine følelser er jo viktige! Av og til hjelper det også å få ventilert ut her.
Jeg tenker også at man ikke kan forandre andre, så av og til må man bare rett og slett prøve å gi mindre eller å rett og slett ikke tilbringe så mye tid med folk som ikke gir det samme tilbake… Men det tenker jeg også at du vet :)
Hei, veldig bra sagt. Og jeg er helt enig. Jeg må tenke at mennesker er forskjellig, og det er nødvendigvis ikke negativt. Jeg har snakket litt med den ene venninna mi, og føler vi har utviklet oss i riktig retning. På den siste meldingen du skrev er jeg også enig, jeg får heller bare gi litt mindre sånn at det matcher det jeg får. Så viser livet veien videre:)