Leter etter ytre bekreftelser og "gleder", meningsløshet

Hei

Noen i samme situasjon, eller som har vært det?
Det er egentlig litt ubehagelig å si, men jeg synes det er ekstremt vanskelig (umulig) å finne glede og motivasjon inni meg selv… Vet ikke helt om det gir mening i forhold til det jeg vil fram til men…
Og jeg bruker en del tid på ting som egentlig er mer et tidsfordriv, enn noe som gir meg noe i livet. Og når jeg er sosial, velger jeg mennesker som gir meg en eller annen form for bekreftelse, eller at de viser interesse for meg (men hva jeg egentlig mener om dem, og føler rundt forholdet vet jeg ikke helt)… Eller, noen ganger “vet” jeg feks at jeg ikke ville valgt å være venn med denne personen, om jeg var “frisk” og hadde det fint (innad) liksom - men vå velger jeg å være venn med dem likevel, fordi det gir meg den bekreftelsen jeg “trenger”…

Jeg er ikke fullt lar over dette selv en gang, men har begynt å se noe av det. Og har lyst til å prøve å snu om på det, men jeg vet liksom ikke helt hvordan… Jeg er vel fryktelig lei av at “alt” kjenner meningsløst ut…

Tips mottas med takk. ❤️

Velger du å omgås folk bare for bekreftelsens del, kommer du til å bli utnyttet før eller siden.

Det eneste du kan gjøre er å være selektiv i hvem du omgås og hvorfor. Velg venner ut fra felles interesser og mål, ikke ut fra hva du føler.

Hei.

Jeg har også tidligere jaget etter bekreftelse fra andre og at de skulle gi meg gode følelser og opplevelser. Det er jo folk som kan gi og ønsker å gi en ting, og det er fint å få ting fra andre, men det er slitsomt å ha dette jaget og uroen inni seg.

For meg har det forandret livet mitt å lære meg hvordan jeg skulle gi meg selv den oppmerksomheten og omsorgen jeg trenger av meg selv, ved hjelp av mindfulness og medfølelse. Det betyr ikke at jeg ikke trenger eller ønsker ting fra andre også, men det er ingen andre enn en selv som er med en hele tida, og som hele tida kan være der for en selv, og gjøre ting for en selv som er godt. Men også så er det enklere å be (og få) gode ting fra andre, om man gir en selv gode ting. Det er min erfaring.

Jeg tror at man trenger å lete inni seg selv etter det som kjennes godt for en selv. Jeg skjønner at du syns det er vanskelig, og kanskje har du ting inni deg som hindrer deg i det, noe som ikke er uvanlig i det hele tatt. Det betyr ikke at det er umulig. For meg tidligere så var eneste motivasjonen for å gjøre gode ting for meg selv, at det var godt for noen jeg brydde meg om, og som jeg følte brydde seg om hvordan jeg hadde det. Ellers hadde jeg gitt helt blaffen i hvordan jeg hadde det.

Det er vel ikke noe galt i å velge folk som gir deg en eller annen form for bekreftelse når du er sosial? Men gir det deg en dårlig følelse i tillegg, hvis du ser nå på det som er problem at du gjør det? Eller at du lar dem velge?

Jeg lot folk velge meg - dvs. at jeg var med dem som gjerne ville være med meg, heller at jeg selv var med på å bestemme hvem jeg ville være med. Nå gjør jeg da mer og mer, men syns også det er godt å bare være alene, slik at jeg har tid og rom til meg selv.

Jeg skjønner godt at du er lei av at alt kjennes meningsløst ut. Finnes det ingenting som gir deg noe? Småting, det er det man må se etter - ting du liker å spise, musikk du liker å høre på, ting som er gode å ta på, lukter du liker? Det kan også være at man ikke er oppmerksom, at man ikke greier å kjenne hvordan ting oppleves her og nå, men det er noe man kan øve på. Mindfulness kan høres ut som noe tull, men det er ikke det i det hele tatt. Hvis jeg ikke hadde lært meg til å greie å være oppmerksom på øyeblikkene her og nå, så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.

Jeg håper dette føles litt nyttig.

Jeg kjenner meg helt igjen. Takk for at du deler denne dype innsikten. Det krever modenhet å se seg selv!
Det gjør også vondt fordi vi ser at vi på en måte svikter oss selv, vårt hjerte og våre innerste verdier. Jeg tror at erkjennelsen om at vi bare drives med gjør at vi er nærmere å finne frem til det som faktisk er riktig for oss. Både når det gjelder relasjoner og hva vi velger å bruke tiden dvs livet vårt på. Jeg har det i hvert fall alltid best når jeg har fått være noen for noen andre. Da lyser jeg på en måte opp innvendig. Ofte kan hverdagen oppleves grå, men egentlig er jo Livet helt utrolig. Vi snurrer rundt på en rund dings i verdensrommet!!! Hvor underlig er ikke det?
Å finne ut hva som tenner noe i deg. Er det skjønnhet, noe abstrakt, noe du kan ta i. Måte å være på? Finne det som det er verdt å lide for er å finne våre verdier. Det som betyr noe for deg. Det er ulikt for alle og ganske gøy utforskningsarbeid. Observer og undersøk nærmere når du har det bra, hvorfor du har det bra, da vil du se mer av det.