Hei dere. Jeg skriver her fordi jeg lurer veldig på om det bare er noe veldig galt med meg, eller om flere føler på det samme.
Fordi sånn, jeg har et ganske bra liv egentlig. Jeg går på drømmeskolen, har jobb, er med i russegruppe, har aktiviteter og veldig gode venner.
Men jeg føler meg så tom, det er veldig vanskelig å forklare, men det er veldig mye jeg ikke ser fram til. Klarer liksom ikke se for meg at jeg skal gjøre ting jeg egentlig vet at jeg skal gjøre, hvis det gir mening??
Og jeg er så ekstremt sliten hele tiden. Har lange dager på skolen og litt lang reisevei, men føler ikke at det burde påvirke livet mitt sååå mye.
Jeg sliter med å forklare dette fordi jeg legit ikke føler noe, kun tomhet. Prøver å finne ut av hva jeg skal gjøre etter vgs, men jeg har jo ingen interesser heller. Asså hjelp!! Og motivasjonen er så lav og jeg vil aller mest ligge i senga hele dagen, men føler meg ikke deprimert heller?
Jeg er så forvirra og prøver å sjonglere så mange baller samtidig, noe jeg egentlig liker, men blir ekstremt utmattet av når jeg kommer hjem og bare sitter på rommet mitt og stirrer i veggen.
Hvis noen skjønte og kjenner seg igjen, plis ta kontakt <3
Det finnes nok ikke noen fasitsvar som kan fortelle deg nøyaktig hva og hvorfor du føler det akkurat slik. Da det kan være ekstremt mange ting. Det kan være så enkelt som vitaminmangel eller starten på utbrenthet. Men det kan også være mer underliggende ting som du kanskje har oversett eller undertrykt selv pga den kjente “sosiale masken” de fleste av oss bruker. Det kan være at du over lengre tid ikke har fått gjort aktiviteter eller utført interesser som du oppriktig får mye glede og dopamin ut av. Det kan også være at du har mangel på stimuli, eller at du trenger en helt ny type stimuli.
Personlig, så kan jeg ha det veldig likt det du beskriver i perioder. Det som ofte har hjulpet for meg da, er om jeg har funnet meg en ny interesse eller hobby som jeg virkelig kan brenne for. Eller det å bli kjent med et nytt menneske, spessielt mennesker som har en positiv fremtoning/karisma kan gi meg mye om jeg har en lengre samtale med. Men dette er ulikt fra person til person. For alt jeg vet, kanskje hva du hadde fått mest ut av, er et kreativt prosjekt, skrive en bok og skape en egen verden, jeg vet ikke, men ofte fint med noe som er en motpol fra hva man ellers pleier å gjøre, og måten man pleier å tenke.
Kan også være at kroppen mangler å kjenne på fysiske anstrengelser/påkjenninger, da kan tung(men fornuftig) styrke trening, sammen med kondisjonstrening være suverene, og slipper ut en del gode hormoner ut i kroppen. Eller så har du en annen form for fysisk stimuli, isbading. Det å bade i iskalde temperaturer, men jobbe så godt man kan med å holde seg rolig og behersket, gir også en god dose med stimuli samt en god dose med hormoner som kan være godt behjelpelige med å minke litt på tomhetsfølelse.
Men bunnteksten vil likevel være, at det er ofte kroppen sin måte å fortelle at det er noe som er galt/mangler/eller lignende. Nøyaktig hva det er kan man ikke vite sånn uten videre, hvertfall ikke vi her som ikke kjenner til helheten av deg og din situasjon. Men ville anbefalt å starte med to ting:
finn deg en ny aktivitet/hobby/interesse som er så langt unna hva du pleier å gjøre som mulig, og invistere litt tid og energi i det. Er du veldig fysisk aktiv, velg noe kreativt. Om du har mye rolige aktiviteter, finn noe fysisk.
Ta en tur innom legen og få testet blodverdiene dine, om du er veldig lav på ting som f.eks. D-vitamin, så er det vanlig med mange symptomer som også kan ligne på det du nevner.