Jeg er så lei av alt… er lei av et hjelpeapparat som ikke ser “hele mennesket”… det tar mer enn det gir, å gå til psykolog eller lege osv…
Jeg er nedstemt. Eller helt ærlig så er nedstemt en underdrivelse. Det kjennes verre ut enn det. Det kjennes ut som jeg har gitt opp. Som om jeg er helt tom. Livsgnisten er borte.
Jeg vet at å ta selvmord er “feil”, men samtidig kjennes det befriende ut å dø. Det kjennes fint ut å få komme til himmelen.
Hva får deg til å tro at det finnes et liv etter døden, og at man kommer til himmelen? Jeg klarer ikke å tro på sånt selv, men jeg synes det kan være interessant å høre om hva andre tenker. Jeg forstår hvis du ikke vil bruke tid på å svare på det. :)
hei brukerfeil :)
jeg er i skuratt like posisjon i live. men jeg har gått slikk i sikkert 10-15 år jeg føler meg også helt overkjørt jeg ønsker ikke hjelp for de kan ikke hjelpe meg med å dø så da ser jeg heller ikke poenget med det og ingen klarer og overbevise meg om å leve, jeg har besemt meg men ikke enda har noen flere ting jeg skal gjøre så er jeg færdig her i værden.
ja og ville dø er feil men for meg er ikke det feil lenger når man bare har feila hele livet så jeg er egentlig som sakt jeg er færdig.
men prøv og finn noe som gjør deg glad en hobby du liker. beste råde jeg kan gi. ikke att det har hjulpet meg når jeg ikke liker en dritt lenger. men første gangen jeg tenkte på selvmord var når jeg var 7-8 år gammel så jeg innså allerede da att jeg ikke ville være her.
jeg er tenker det samme som deg når man er død så er det som når du blir lakt i narkose på sjukehuse bare svar og du er borte ikke noe mere en det. og er det jeg ser fram til ikke mere phykiske smerte eller smerte av noe slag
Jahvaskaldetvære, ja, jeg ser også fram til å avslutte dette j*vla marerittet. Livet kunne vært så mye bedre for oss alle. Jeg tror religioner og sånt er noe mennesker har funnet på for å få trøst og håp, men også for å kunne styre andre mennesker. F.eks “Du havner i Helvete hvis du gjør det!” Folk får selvsagt tro hva de vil, så lenge de ikke er urettferdige og gjør det vanskelig for andre. Jeg synes det er urovekkende at f.eks noen i hjelpeapparatet tror at det som skjer i livet er forutbestemt.
Norsk psykisk helsevesen fungerer ikke!! 😕 evig kamp med systemet for å få rett hjelp, kjenner til frustrasjonen din 😫 noe jeg kan finne trøst i er folk jeg har rundt meg og ringe hjelpetelefoner når jeg trenger det, mindfullness og ulike selvutviklings coacher (håper noe av dette er til hjelp for deg)
Ikke lett å svare på. Men ser for meg at sjelen lever videre, på et vis. Har begynt å tro på slikt etter å ha sett “readings” og intervju med Matt Fraser. Han forklarer det ganske fint synes jeg, og synes han virker som en som “vet” hva han prater om. Han er utrolig treffsikker i arbeidet sitt og… så det går ikke an at det ikke finnes noe mer mellom himmel og jord, etter min mening… Så da er det nesten litt vanskelig å ikke tro at det ikke finnes et liv etter døden, på en måte. Men at alle kommer til himmelen, er jo ikke sikkert…
jeg har ikke noe i mot hva du tror på eller ikke men jeg vet att jeg værken kommer til himmelen eller helvete, jeg havner under jorden til jeg rotner. vet ikke om du har vært i narkose før? narkose er det nermeste du kommer døden med live i behold. da er det bare svart og går et blink før du er våken igjen så sån er det å dø men du våkner aldri. ingen drømmer eller tankener bare fri for alt.
jeg synes det skulle vært aktiv døds hjelp i norge. for de som ikke ønsker og være her mere. men da skulle det ha vært mye møter phykiatre og phykologer inn i bilde, for og konsantere att det er det denne persjonen vil ikke bare slikk kjærlighets sorg suicide opp legg jeg har gått i mange mange år og ville dø men får ikke hjelp for det. og nei tar ikke imot hjelp for og snu så jeg vil leve.
jeg ble aldri gitt skangsen i å bli spurt om jeg ville være her eller ikke. var noe jeg var nøtt til. jeg vet du ikke kan spørre ett foster eller sædseller om de vil bli barn eller ikke er ikke det jeg sier men jeg vil ikke være her
Ja, forstår hva du mener. Har tenkt det samme selv mange ganger. Høres jo mest logisk ut. Men sjela og det såkalte “livet etter døden”, er noe helt annet.
Men er enig i at det skulle vært aktiv dødshjelp i Norge. Jeg har prøvd alle slags behandlinger, og de typiske rådene om å ut å være sosial, “det blir ikke bedre av å isolere seg” og “spis sunt, men kos deg med en sjokolade hvis du har lyst på”, vær fysisk aktiv, snakk med noen osv…
Gikk i flere år å hadde det vanskelig, både i barndom og i tidlig voksen alder. Jeg lytta ikke til rådene de kom med da, for jeg VISSTE at det ikke ville forandre på ting (det er mer komplisert enn det, og det vil de ikke se). Men så ga jeg meg i 2018, etter en heftig nedtur… Fulgte alle slags råd, noe som resulterte i at psyken ble verre (begynte å oppføre meg dritt imot folk irundt meg osv). Det var litt som at den eneste energien jeg hadde tilgjengelig, ble brukt til å “ta vare på meg selv” - men likevel hadde jeg det ikke bra. Nå har jeg isolert meg fra alt og alle i nesten 2 år, ligger i senga hele dagen. Har null glede av livet (enkelt forklart), og er lei av å late som, så sånn har det blitt. Våkner hver dag med en slags skuffelse, for skulle ønske jeg ikke våknet.
jeg reiser nå på jobb men har ikke lyst men ellers er jeg alene med mine tanker. har ikke prøvd pykolog og har heller ikke tenkt på det. så jeg har også slutta og latesom på jobb så om jeg får sparken gir jeg blanke i da blir huse solgt også skal jeg drekke opp alle penga som jeg får etter lån og dritt er betalt så er det slutt for meg.
Takk for svar. Jeg hadde en venninne som tror på et liv etter døden og sånt. Jeg syntes det var litt interessant, så jeg kjøpte en pendel. Svarene jeg fikk var riktige. Det er ikke mulig at jeg påvirket retningen til pendelen, for jeg visste ikke svarene. Jeg fikk bl.a vite datoer for når noe skulle skje. Jeg kastet pendelen etter kun noen uker. Dette er mange år siden. På den tiden så jeg også på videoer med folk som sier at de kan snakke med de som er døde. Jeg så på noen med Matt Fraser i går fordi du nevnte han. Jeg klarer fortsatt ikke å tro at det er et liv etter døden, og jeg har (nesten) sluttet å tenke på sånt. Men noen ganger misunner jeg de som tror det finnes en god og rettferdig Gud/skaper, og at man skal få møte de man er glad i etter døden osv.
I det ene innlegget skrev jeg at jeg synes det er urovekkende at f.eks noen i hjelpeapparatet tror at det som skjer i livet er forutbestemt. Og så i mitt neste innlegg skrev jeg altså om at jeg har hatt en pendel. Det virker kanskje rart, jeg ser den.
Hei
Jeg leser det du skriver og har selv vært samme sted som seg i livet - og der og da føles det slik som du beskriver… Det føles som om ingen ting betyr noe og at alt er helt tomt og at ingen ting hjelper… MEN for meg ble dette en gave… Den beste og mest utrolige gaven jeg noen gang hsr fått… Når du er helt nede der du er nå, så vil ett tortur kammer virke som en ferie i syden og normaliteten virke som himmelen - og det eneste du kan gjøre er å ikke gi deg før du har værr gjennom det som finnes av hjelp…! Jeg fant hjelpen på min måte og det er ikke sikkert det samme hjelper for deg - men det finnes hjelp der ute ett sted og når du først kommer deg opp, får åpnet øynene og reiser deg igjen vil dette føles som ett nytt liv og normaliteten vil føles som du har vunnet i lotto… Mangen tenker at det er psykologen eller hjelpeorganer som fikser en, men det er kunn oss selv som kan fikse oss selv og det krever mye av oss som menneske og… JA det er drit og komme seg på trening når en er nede, men det er det å pushe seg selv som virkelig virker - gjøre noe som er slitsom og som vil gi resultater på lang sikt… Og jeg kan garantere deg at livet ditt er mer verdt å jobbe for enn noen annen arbeidsgiver…! Om du ønsker kontakt og en å prate med stiller jeg mer enn gjerne opp for deg og er det noe jeg elsker her i livet så er det å hjelpe dem som trenger det - MEN det hadde krevd mye av deg selv også, så skulle du ønske dette kan du gi meg en lyd på 92943306 eller sende en mail til alfheim321@hotmail.no så tar vi oss en prat…
Og skulle du tenke at det er skummelt så får du se på det som det første skrittet i arbeidet for ditt eget liv - for vit at livet ditt er mye mer fantastisk enn slik du ser på det nå med lukkede øyne 🥰