Min tante har dette også! Hatt det i over 1 år! Hun har mistet styrken totalt i fingrene! Klarer ikke å bruke en gaffel eller
Takk for svar! Er det jeg liksom har hørt at man merker liksom ikke ubehaget med svakheten, det er akkurat som forbindelsen til muskelen blir borte uten noen forvarsel liksom.
Håper det er sånn, for jeg har begynt å få litt stikkende smerter i ledd og rundt omkring på beinet… Håper i det lengste at dette er noe helt annet enn ALS
Hun hadde ikke noe stikkende smerter eller smerter i det hele tatt. Foten bare sluttet å virke, deretter den andre. slepte de etter seg helt til nå som hun så vidt subber.
Bra det da. Men jeg er allikevel livredd og hver gang jeg kjenner noe så mister jeg all tro på at dette er harmløst
Skjønner at du er redd, men det kommer til å gå bra!
Vært hos fastlegen idag, fått esciatalopram og henvisning til nevrolog. Håper i det minste escitalopram kan roe ned kroppen litt enten det er ALS eller bare angst.
Så bra! Det går jeg på også, håper det hjelper deg litt. Hva trudde legen om det som skjedde med kroppen din da? Legen tok ikke noen tester på deg, refleks, blod? Nå er der jo ikke lenge til du får tatt den EMGen også. Det blir bra for deg.
Hvordan leamus har du? Bortsett fra det i øyet.
Hvordan går det med folk i denne tråden her? Jeg har vært litt bedre en stund, men kjenner på rykninger og krampefølelse i høyre beinet igjen nå
Hei. Nå har jeg fått sånn på høyre nedre øyelokk som jeg kan fremprovosere ved å blunke litt hardt eller gjøre store utslag med ansiktet; nyse eller gjespe f.eks. Hvordan går det med deg nå? Er du kvitt det?
Heisann!
Jeg har mye samme symptomer som dere, har i 3 mnd nå hatt leamus i hele kroppen, kommer liksom 1-2 rykninger i en muskel og så blir det borte, hatt prikking og nummenhet i forskjellige kroppsdeler. Leamusen ved ved øyet er vel tilstede hver dag i forskjellig grad. Nå har jeg begynt å få sånn verkesmerter i hele venstresiden av kroppen, og er redd det er en utvikling av en evt sykdom. Noen som har opplevd samme? Jeg skriver også mye feil på telefonen, noe jeg ikke har gjort før og er redd dette er et symptom på nervesykdom, selv om nevrologiske us hos flere fysioer og leger er negative og MR caput er negativ. Jeg er så sliten av å tro at jeg oppriktig ikke har mer enn noen år igjen med datteren min.. disse symptomene er så tydelige..
Har der hjulpet for noen å gå privat til nevrolog? Har ikke fått time offentlig før til høsten
Hei du! Jeg veit veldig godt hvordan du har det. Har holdt på 1 år nå. Jeg har hatt mange rare nevrologiske symptomer, som har gått over: nå sliter jeg med pusten. Så jeg har også redselen for at jeg skal dø fra barna mine. Det er helt forferdelig. Kan ikke komme med noen betryggende ord. Bortsett fra at jeg har lest mye og leamus på øye er veldig vanlig og ufarlig. Det er noe som heter BFS, hvis du søker på det så får du opp at det er noe, som mange har. Det er leamus over hele kroppen, spesielt i legger og øyet. Som er helt ufarlig, men kjempe ubehagelig, siden leamus ofte blir kobla opp mot en nevrologisk sykdom som ingen vil ha. Det er også ikke så ofte/ sjelden at leamus før eventuelt svakhet opptrer. Og smerte, prikkinger og nummenhet ikke er symptomer på den sykdommen: Jeg håper du ikke havner helt i kjelleren, det har jeg vært lenge nå. Og det er ikke noe godt sted å være.
Hei og takk for svar!
Jeg har gode og dårlige dager, både psykisk og fysisk. Prøver å fortelle meg selv at jeg skriver mye feil fordi jeg er trøtt (nattammer) og i tillegg til at jeg ikke er så fokusert pga dette nervegreiene. Noen ganger klarer jeg å overbevise meg selv, andre ganger ikke.. men synes bare det er så rart at jeg har smerter nå, på bare venstre side..
Ja, det kommer nok av det. Kroppen din er nok sliten. Lenge siden du fødte? Jeg fikk symptomer 2 uker etter fødsel.
Fødte i september! Dette begynte i midten av januar.. Men har egentlig hatt en veldig snill baby, så føler ikke det gir mening at jeg har fått disse symptomene når andre har mye mer krevende babyer, og klarer seg helt fint..
Det føles helt forferdelig når det skjer ting med kroppen som du ikke kan forklare. Men det er helt sikkert ikke farlig. Jeg har vært hos privat nevrolog. Og syns det var verdt pengene. Så hvis du har mulighet så kan det hende du hadde fått slappet av da. Jeg har ødelagt hele mamma permisjonen min med å være redd for at jeg skal dø av ALS. Nå trur jeg fortsatt det etter mange undersøkelser. Men jeg håper du slipper det.
Ja det føles grusomt… men hvis du hadde hatt ALS så hadde du jo vært veldig mye dårligere nå enn for et år siden! Så jeg tror også at du kan slappe av, selv om det er enklere sagt enn gjort..
Føler også på at dette har ødelagt en del av permisjonen, og føler egentlig bare at det er tiden som kommer til å hjelpe på at det ikke er noe farlig..
Er sånn jeg har tenkt hele veien, at tiden er det eneste som virkelig kan vise hva som er galt. Men jeg anbefaler deg å snakke med noen, det har hjulpet veldig. Noen som du bare kan si alt til, som ikke trur du er helt gal. Men det er veldig mange som opplever det samme som du opplever nå. Også blir det forsterket når man tenker på det. Men det virker nok veldig håpløst nå. Er det ALS du er redd for?
Jaa! Godt å lese at flere opplever det samme og at ingen tester viser noe hvertfall - men tror kanskje jeg skal ta meg råd til privat nevrolog ja.. og så ta det derifra!
Jeg er livredd for ALS og MS hovedsaklig…