Jeg har vært nede og sliten ganske lenge på grunn av forskjellige “utfordringer” i livet. Vondt samlivsbrudd en del år tilbake, ensomhet, barn med ekstra behov, demoner fra ungdommen osv. Jeg har sikkert vært litt i faresonen for en psykisk knekk av den grunn. Og den er kommet nå til gangs. Jeg har vært til MR-undersøkelse for noen nevrologiske symptomer og skal på en CT for noe annet. Jeg er helt lammet av frykt for at jeg har noe alvorlig nevrologisk sykdom. Jeg er spesielt bekymret fordi armene føles så støl og sliten og svak og nummen og ukoordinert. Tenker at det ikke er mulig de kan være sånn bare på grunn av angst. Har slitt med angsten en del uker nå og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg fikk sobril av en lege på legevakten for over en måned siden nå, men det nærmer seg slutten på den esken. Har tatt på kvelden når angsten blir for voldsom og så hjelper det med å få sove.
Fastlegen min mente jeg måtte slutte med sobril for det er ikke bra eller anbefalt å bruke over tid. Men så lenge jeg går å venter på svar på undersøkelser og angsten for alvorlig sykdom er helt i taket så vet jeg ikke hvordan jeg skal klare meg uten. Noen gode råd til hva jeg kan gjøre for å klare dette?