I dag kom depresjonen veltende over meg med en kraft jeg ikke har følt siden jeg var student. Luften er full av lukter fra min barndom og beina er helt numne. Hodet ringer og fingrene virker ikke som de skal. Jeg klamrer meg til tanken på at jeg heldigvis har skrevet et brev som jeg skal sende til fastlegen i morgen. Kanskje de kan hjelpe meg. Livet er blitt kaos og krise. Og jeg orker ikke tanken på å begynne arbeidet med å rydde opp.
Jeg vil bare skrive at det er leit å høre at du har det slik, men at det er så bra at du har fått skrevet et brev du skal sende til fastlegen.
Du fortjener å få hjelp. Og jeg vet også at det finnes ting som vil hjelpe deg. Det er mange som sliter med traumer fra barndommen, og slike flashbacks som det høres ut som du har.
De blir stadig bedre på komplekse traumer og hva man trenger da. Særlig Modum bad har bygget opp en ekspertise der, men også mange andre psykologer som har det som en hjertesak å hjelpe folk å hele fra traumer.
Jeg skjønner godt at du ikke orker tanken på å begynne arbeidet med å rydde opp, for det er veldig tungt å gå inn i de tingene, men samtidig så kan det være så godt hvis man greier å lære å skille imellom hva som har skjedd før og hvordan ting er nå. Og det å lære verktøy for å hjelpe seg selv til å ha kontakt med her og nå, selv om slike minner kommer opp, det betyr veldig mye.
Jeg håper at du først får hjelp med stabiliseringen, med det å ha kontakt mer her og nå, og det å lære verktøy for å hjelpe deg selv tilbake til her og nå. Men også for at du ikke skal bli “slukt” av det vonde. Det skal ikke være for overveldende å gå inn i de gamle tingene, slik at du mister deg selv igjen, og det bare blir retraumatiserende.
Jeg leste overskriften din, og den føltes gjenkjennelig, at det er en følelse jeg selv kan ha når det gjelder ting fra langt tilbake i barndommen min som jeg selv ikke forstår, at jeg føler meg kvalm og ekkel. Og jeg har tenkt på at jeg tror jeg ikke hadde andre ord enn kroppslige fornemmelser for å sette ord på hva jeg følte da. Og at når jeg var kvalm, så var jeg kanskje egentlig redd.
Prøv å gjøre gode ting for deg her og nå. Jeg vet at det ikke er lett når man har det slik, men det å bruke sansene til å føle noe godt eller noe som ikke er farlig her og nå, eller bruke dem til å minne deg på at du er her nå i 2025, er metoder for å ikke bli slukt helt av det. Og for å greie å komme om litt tilbake til her og nå.
Hei
Tusen takk for en vakker og oppløftende tekst. Jeg føler meg bedre nå i dag, etter å ha snakket med venner og familie og åpnet litt opp om hvordan jeg har det.
Å dele med dere andre her påsidetmedord har vært til stor hjelp.
J
Så fint å høre, både at du føler deg bedre i dag, og at du satte pris på det jeg skrev. Og godt at du har snakket med venner og familie og åpnet litt opp, og det har hjulpet å dele det med andre her <3