En kveld på dansegalla og høg lyd:
Påstand fra kjæresten min: at jeg har sagt til han at " det er litt kjedeleg å danse med deg".
Han kjenner seg svært såra og vet ikke hvordan det blir å danse med meg nå.
Jeg svarer at hvis eg hadde sagt dette, så skjønner eg godt at han ville bli såra…MEN
Jeg sier at dette har jeg ikke sagt. Og at jeg synes det er veldig koseleg og behageleg å danse med han. Og jeg spør han: hvordan ser jeg ut når jeg danser med deg?
Det ser ut som du koser deg og har det fint svarer han.
Men han er veldig påståeleg på at han hørte kva jeg sa, og vet ikke hvordan han skal reagere.
Desverre har han nedsatt hørsel på bg ører og denne aktuelle kvelden manglet han høreapparatet på den ene siden. MEN DETTE turte jeg ikke å nevne, siden han var SÅ BESTEMT.
Dette utsagnet, ligger litt der og verker også for min del, bare at jeg er såra på grunn av hans bastante holdning og PÅSTAND. Der er foreløbig ikke rom for han å tenkje at han kan ha høyrt feil… Tror nok at vi kommer videre i forholdet, men dette gjør vondt for oss begge av ulike grunner. HVA ER LURT Å TENKE OG SI?