Kognitive vansker på jobb

Andre psykiske helseplager
1

Etter snart 7 år med utfordringer omkring barnefordeling, kjenner jeg at totalbelastningen begynner å tære på meg. De siste årene har jeg blitt mer glemsk. Dette har spesielt vert syndelig i jobbsammenheng hvor jeg har glemt ting og gjort tabber som har hatt konsekvenser for kunder og kolleger. Fordi jeg er en person som hele tiden har tenkt at jeg er uovervinnelig har jeg ikke ville at andre har skulle sett at jeg feiler. Jeg har derfor skjult det for mine kolleger for forskjellige måter som for eksempel å late som jeg snakker i telefon, eller lure meg unna oppgaver. Men på fredag forrige uke oppdaget de hva jeg drev på med, og man kan si det sånn at de ikke var veldig fornøyd med meg…

Etter dette innser jeg at jeg ikke kan fortsette å drive på slik jeg har gjort. Virkeligheter har møtt meg i døra, og jeg kan ikke ignorere det lengre! Jeg skyver meg selv ut i kulda… Kollegaene mine har bedt meg om å ta en pause fra jobben for at de og meg skal få litt pusterom. Det har jeg gjort i ved å i første omgang å ta ut noen feriedager jeg har til overs. Sykemelding er ikke noe jeg ser for meg er noe løsning, men har allikevel bestemt meg for å høre på legen min som jeg skal til på torsdag å se hva han mener jeg bør gjøre.

Jeg skjemmes over de tingene jeg har gjort mot mine kolleger. Skulle ønsker ting kunne vert ugjort, men sånn fungerer det ikke…

Tidlig i konflikten jeg er i/har vert igjennom var jeg nærme ved å avslutte livet mitt. Heldigvis oppsøkte jeg hjelp i tide, og klare med det å holde hode over vann. I dag er jeg glad jeg ikke gjorde det, for i dag har jeg to tvillinggutter som ser på meg som deres superhelt. Det fyller selvfølgelig mye i livet mitt å få være pappa for de det lille jeg får være det, men jeg kan ikke legge skjul på at livet liksom ikke er mer enn å gå på jobb for å få dagene til å gå til neste gang jeg skal være sammen med guttene mine.

Fordi jeg går å tenker sånn på ting blir jo søvnen påvirket. Selv om jeg klarer å få omkring 8 timer søvn hver natt går jeg fortsatt rundt å er trøtt å sliten. Synlige poser under øynene har jeg hatt i flere år nå. De forsvinner ikke…

Jeg må løse dette. Jeg vet ikke hvordan. Jeg vet ikke hva som feiler meg selv om jeg vet hva problemet er. Jeg vil bare lykkes. Ungene mine trenger at jeg gjør det!

Hjelp! Hva gjør jeg jeg nå ?

2

Hei.

Jeg tenker at du bør snakke med legen om dette du tenker og føler på. Jeg tror det er det beste stedet man kan begynne. Uansett om du blir sykemeldt eller ikke, så høres det ut som et problem som bør bli tatt på alvor.

Jeg tenker også at det er bedre å være ærlig på jobb om hvordan du har det, istedenfor å prøve å skjule det eller trekke deg unna dem. Hvis du forklarer det til dem, vil det være enklere for dem å forstå det. Og at du kan si unnskyld for de tingene du har gjort mot dem, og gjøre opp for deg, tenker jeg ville gjort deg godt.

Det er veldig bra at du oppsøkte hjelp i tide slik at du fortsatt finnes og kan fortsette å være far for guttene dine.

Når man er i en krevende prosess, så kan det være vanskelig å “skru seg av”, hvis det er noe som du har måtte jobbe og kjempe sånn for. Men man trenger å finne ro og få pauser fra det, hvis man er i kampmodus hele tida, så blir man til slutt utslitt. Er det ting du liker å gjøre, som ville ha gjort livet ditt litt bedre når du ikke er med guttene dine? Eller folk som det kan være godt for deg å være med? Det er viktig at du tar vare på deg selv også, og gir deg selv ting du trenger, slik at du kan være der for ungene dine.

Det høres veldig krevende å ha holdt på med en barnefordelingssak i sju år. Jeg skjønner godt det om du er sliten nå, og at det sikkert er noe du har tenkt mye på og at du har måtte kjempe for det. Er det slik nå at du kan greie å slappe mer av og godta at ting er slik de er nå, slik at du heller kan bruke energi og tid på gode ting for deg selv når du er alene, og energi og tid med ungene når du er med dem?

Jeg vil anbefale deg å gjøre ting du liker, ting som gjør at du greier å koble av, og ikke tenke for mye på dette. Snakk med legen, og snakk med dem på jobb. Og hvis du trenger det, se om det er noe hjelp du kan få eller andre folk du kan snakke med.

Du forteller selv at du er sliten, så kanskje bare la deg få være det nå, og konsentrer deg om å ta vare på deg selv?

Jeg ønsker deg lykke til!

3

Kjenner meg i gjen i det du skriver…har selv vært i en konflikt med svigerforeldrene mine. I snart 20 år. Det har gitt mer angst,stress og plager enn hva jeg selv var klar over.
Anbefaler virkelig at du snakker med noen om det,det har jeg gjort først nå å det har vært veldig befriende… litt skummelt også men tror det hjelper. Å ta i mot den sykmeldingen, bruk dagene fornuftig med mindre skjerm,mye ute og sunt kosthold… det hjelper faktisk mye har jeg erfart. Å vær ærlig og åpen der du kan. Å gå å skjule ting tar mye energi…