Heisann, skal prøve å holde dette kort. Jeg var i forsvaret i 2020 (førstegangstjeneste). Det var et innholdsfylt år, med mye godt og mye vondt. Jeg endte opp med å ikke fortsette, og har siden begynt å studere og snart ferdig med bachelor. Likevel har jeg, nesten hver dag siden jeg slutta, kverulert på forsvaret, alle minnene, om jeg burde fortsette, etc. Dette er veldig plagsomt, ettersom jeg føler at jeg ikke klarer å gi slipp på disse tankene. Det har ikke vært et enormt problem i hverdagen, men likevel stort nok til at jeg skriver dette her. Eg er også nysjerrig på hvorfor eg tenker på det, om det prøver å si meg noe, og så videre.
Jeg kan si at jeg savner mye med forsvaret, og det er mye eg ikke savner. Jeg savner spesielt det samværet vi hadde i troppen. Dette er noe jeg ikke har følt på like sterkt, hverken før eller siden.
Så spørsmålet mitt er: Hvorfor tenker jeg dette fortsatt, bør eg utforske det videre med å kanskje melde meg inn i forsvaret igjen(selv om jeg “egentlig” ikke vil dette, og vil helst bare gi slipp på tankene), og har dette “fenomenet” noe namn egentlig?
Takk på forhånd for svar. :)
Om det har et navn vet jeg ikke, men det er vel en opplevelse som satte spor i deg. Du er ung. Etter hvert som du vokser, får du andre minner som tar denne plassen og du vil tenke mindre og mindre på det, forutsatt at du er psykisk frisk, da… :)
Jeg ville bare fortsatt med de planene du opprinnelig har.
Mange vil kalle det “fellesskapsfølelse”, men som det meste annet er det bare en illusjon - og det er helt opp til deg selv hva du vil legge i det. (Militarismekritikere mener f.eks. at dette er en del av et intendert hjernevaskingprogram.) Uansett er ikke fenoménet eksklusivt for Forsvaret, du kan finne det mange andre steder hvis du leter - eller lage ditt eget alternativ.