Hva hvis jeg forsvant?

Dette er ikke et enkelt tema for meg, og det at noen der ute kommertil å få se de gjør det vanskeligere, men jaja. I det siste så har jeg ønsket å forsvinne. Ikke dø, forsvinne. Jeg orker ikke hva som skjer rundt meg, menjeg har ikke styrken til å på en måte drepe meg selv, og jeg vet at jg har ting her jeg kan gjøre i livet. Men de tankene om å forvinne går ikke vekk, og jeg føler meg bare mer og mer tom. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. J15

Hei, tanken om og forsvinne og at ting kanskje er bedre uten en selv er en veldig vanlig tanke for folk flest innimellom. Du er ikke alene om den. Vær stolt over at du enda står på beina. Det beste du kan gjøre er og leve livet ditt for deg selv. Gjør dine dager så bra som du kan uansett hvordan dagen ender opp med og bli. Over tid når en gjør ting for seg selv som er bra så kommer gledene tilbake. Og ta en dag av gangen. Du er 15 år og det er en tøff alder. Du er tøff nok til og skrive her for og spørre om hjelp. Jeg er stolt av deg. Jeg måtte bli over 30 år før jeg klarte og spørre om hjelp når jeg trengte det. Av de største nedturene så kommer og de største oppturene. Ta en dag av gangen og gjør så godt du kan for deg selv. Det blir bra til slutt. Og jeg har troen på deg. Og prat med noen i familien hvis du har mulighet, de er der for deg og ønsker og forstå og hjelpe selv om det ikke alltid virker som de klarer det.

hei vet akuratt hvordan du har det, jeg er 36 og har sakt det siden jeg var 10år att jeg blir aldri 40år
derfor jeg ikke har gått enda er for jeg har fremdeles ting og gjøre færdig men om par år er jeg færdig, jeg har alle planer klare og selv hvordan. Og dette jeg skriver nå er til deg (jeg vet hva jeg skal og ikke lett og forandre min tanke gang etter så mange år, så for meg er det forsent). jeg skjønner det er tungt og føle det sånn men det finnes andre ting og gjøre, du er fortsatt ung og ikke gått med disse tankene i så mange år som meg men prøv finn nye venner som gjør deg glad og som aksepterer deg for den du er og som gjør deg glad. finn noe hobbier som du liker og drive med, ikke la andre rakke ned på deg eller presse deg til ting du ikke vil, og om de gjør det er det ikke venner og ta vare på .
hilsen sliten mann :)

heii.
har følt akkurat det samme.
det er tungt, men hvis du ofte har slike tanker og føler du vil dø, burde du være stolt over at du overlever. at du fortsatt er her❤️‍🩹
når jeg hadde mange slike tanker tenkte jeg mer «yolo» og at jeg bare skulle overleve og brydde meg ikke så mye om hva som skjedde med meg, hvis alternativet var å dø.
man kan gjøre dette veldig negativt, eller veldig positivt.
for meg starta det negativt, begynte å røyke, drikke, inhale greier, skulke osv. til jeg gjorde alt det mer positivt. hvis du tar det negativt lager du det å leve verre alternativ.

slutta å bry meg hva folk sa og tenkte om meg, slutta å bry meg om å spare penger, dro ut hele tiden, gikk med det jeg selv ville, slutta å bry meg om hva folk gjorde, begynte på den sporten selvom jeg hadde mega angst for det,
lagde livet mitt til min egen verden fordi hvis alternative var å dø, var dette mye bedre.
lag det alternativet bedre.
sakte men sikkert blir det det.

jeg overlevde til jeg merka at jeg ikke trengte det lenger, og at jeg kunne leve isteden.

Hei.

Har du noen gode voksne rundt deg du kan snakke med om dette, eller bare vise noe om hvordan du føler deg, at du ikke har det bra nå?