Kjære pappa
Jeg fant den gamle Facebook profilen din, jeg har aldri sett den før. Profilbildet var av meg og deg, å blar du lenger ned finner jeg meg selv som liten med de alt for store, kule solbrillene. Du kommenterte på alle mammas innlegg… Mens tårene triller og tanken på hva som kunne ha vært, savner jeg deg. Jeg vet du har sagt at du ikke vil ha noe med meg å gjøre lenger, men vit det at når den dagen kommer. At jeg har tilgitt deg og elsker deg pappa.
Det er nesten umulig å lese ordene dine uten å få klump i halsen. Det du beskriver, å sitte ansikt til ansikt med digitale minner fra en tid, mens nåtiden føles så avvisende.
Det krever et helt spesielt mot å elske noen som har valgt å gå.
Det bildet av deg i de altfor store solbrillene, med en pappa som stolt viste deg frem, er et bevis på at det fantes et oss som var ekte. At du finner trøst i de minnene, samtidig som tårene triller for det som ikke ble noe av, viser hvor stor plass han fortsatt har i deg.
Tilgivelse er ikke det samme som å si at det han gjorde var greit. Det er å frigjøre deg selv fra bitterheten, slik at du slipper å bære hans valg som din egen bør. At du allerede nå vet at du har tilgitt ham, sier alt om hvem du er som menneske.
Det er så uendelig vondt når de som skal være våre tryggeste havner, velger å seile sin egen sjø. Men vit dette,din verdi ligger ikke i hans evne til å se den.
Kjærligheten du bærer på er din egen styrke, ikke hans fortjeneste.
Mange bruker et helt liv på å lete etter den typen storsinn du viser her. Jeg håper du finner fred i din egen beslutning om å elske, og at du omgir deg med mennesker som ser deg akkurat slik du er,med eller uten store solbriller 😎❤️
Så velformulert som du er, så tror jeg du er ei han kommer til å se, se det han har mistet, og komme tilbake. Noen trenger å jobbe med seg selv først. Det er trist det går utover deg, men jeg håper virkelig at dette ordner seg på sikt.
Tusen takk for et så godt og utfyllende svar. Dette var veldig fint skrevet og varmet hjerte mitt☺️
Hei. Jeg syns du er veldig sterk oppi dette her med faren din, skjønner det er tungt og savnet men du er sterk.
jeg kjenner ikke deg og din/deres historie spurv. men det er mye hjerte ja i det å kunne ekte tilgi. min pappa er nå borte og om jeg noen gang blir i stand til å tilgi ham vet jeg ikke. min mamma er også borte og også hun var langt fra fullkommen. intet menneske er vel det. bare så det er sagt. men jeg vil fortelle deg om en opplevelse jeg hadde. jeg hadde tenkt ekstra mye på min mamma denne kvelden. hun kunne nemlig være veldig kjærlig også. og idet jeg har lagt meg og ligger der i mørket så er det plutselig en følelse som griper meg. det er som om jeg ser ting opp gjennom årene med hennes øyne om du skjønner. det var som om jeg fikk en forståelse av min mammas indre liksom. og jeg fikk en inderlig fred over meg. jeg slapp liksom taket i bitterheten mht henne. asså når det gjelder deg og din pappa så kjenner jeg som sagt ikke historien. men det er tydelig at her er det gjensidig kjærlighet. vern om den. for alternativet er betraktelig verre. jeg lover deg. jeg vet. ønsker deg bare alt godt i fortsettelsen spurv <3
Takk for at du deler, jeg kunne au hatt et bedre forhold til min mor. Føler nesten ikke vi kjenner hverandre selv om vi har et ganske normalt forhold hvis det gir mening. Hun har gjort ting som jeg ikke forstår og sikkert jeg samme for henne.
Det er mye styrke i det å kunne tilgi, men man tilgir ofte ikke bare for hen og forholdet i mellom men også for seg selv. Som du skriver, gi slipp på bitterheten og få ro. Jeg er glad du fikk det øyeblikket.
Jeg har aldri hatt stor forståelse på pappa, men jeg forstår såpass at han er glad i meg på et vis og har hatt vanskeligheter. Han har vist meg kjærlighet og omsorg slik han kan tror jeg. Å jeg er glad i han, enda han ikke vet det. Jeg fant meg selv i en posisjon hvor alt jeg følte var bare sorg og kjærlighet, jeg var ikke sur og bitter. Jeg håper jeg en dag får større forståelse på begge mine foreldre.
Takk igjen for en så fin melding og jeg ønsker deg alt vell au
takk for svaret. jeg tror at for å forstå dine foreldre bedre bør du se litt i deres fortid. det var i alle fall lærerikt for meg. og studere deres foreldre igjen og ellers ytterligere familie. jeg husker mange ting ved mine ble ekstra vanskelig å forstå da jeg selv ble forelder. hvordan kunne de liksom. uansett: håper ting bedrer seg for deg <3