Jeg vil si noe om julesorg.
Om en ensomhet som blir ekstra tydelig i høytidene, når alle samles til julelunsjer, middager og fester.
Det hadde vært enklest å la være å si noe, fordi jeg skammer meg. For det gjør jeg.
Men jeg går ikke den letteste veien lenger – selv om jeg har hjertet i halsen mens jeg skriver dette.
Sannheten er:
Jeg er ingens beste venn.
Ikke fordi jeg ikke vil.
Ikke fordi folk ikke liker meg.
Og ikke fordi de få vennene jeg har er hensynsløse eller kjipe mennesker.
Tvert imot. De er varme, fine og rause folk.
Likevel er jeg ikke i den innerste kretsen til noen av dem. Jeg blir svært sjelden invitert når de samles med sine.
Noen har sin gjeng fra før de ble kjent med meg.
Noen har funnet sine egne, små klikker.
Og jeg utstråler nok ofte en «alt er greit»-energi, som gjør det lett å ta for gitt at jeg holder på med mitt.
Å presse meg på eller invitere meg selv føles helt feil.
Jeg kommer fra en oppvekst der jeg aldri har følt at noen virkelig har hatt ryggen min. Ingen vet helt hvordan jeg har det på innsiden.
Kanskje blir dette en selvoppfyllende profeti. Et mønster der det å trekke meg tilbake og ta på meg en «alt er bra»-maske blir en beskyttelse.
Jeg har beskyttet meg slik hele livet. Samtidig vet jeg at folk ikke kan lese tankene mine.
At jeg ikke er noens beste venn, er ikke andres skyld.
Det gjør det likevel ikke mindre sårt å kjenne på følelsen av å stå utenfor.
Alle vil høre til et sted. Alle lengter etter sin flokk.
Det gjør jeg også.
Utad kan det kanskje se ut som om jeg har et vellykket liv. Som om jeg er en som får ting til å skje.
Som om jeg er godt likt av mange.
Og det er også sant.
Likevel er jeg ensom. Og i jula kjenner jeg ekstra på det.
Jeg skriver ikke dette fra et sint eller bittert sted.
Jeg skriver det fra et sårbart sted.
Et ekte sted, der det også finnes kjærlighet.
Jeg skriver det til deg som kjenner deg ensom. Kanskje trengte du å lese dette akkurat i dag.
Og kanskje har du en venn som meg – en som virker selvstendig og sterk utad, men som også er sårbar og trenger å bli invitert med. Kanskje kan dette være en påminnelse om å sjekke inn.