Hei, dette er min første gang, jeg har skrevet en sånn type ting. Jeg husker ikke mye fra min barndom, men er en ting som har kommet tilbake til meg flere ganger. Jeg husker at første gang denne ting kom var da jeg var 12. Det er enten en drøm eller om det har faktisk skjedd, men det handler om at da jeg var enten 8 eller 7. Jeg var i kjelleren i huset mitt naken på gulve, jeg kan forsatt føle følesen av gulve når jeg tenker på det. Han lo oppå meg naken. Jeg vet ikke om det er ekte eller ikke. Dette har preget meg i flere år nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?
Kroppen kan lagre sterke sanseinntrykk (som følelsen av gulvet du nevner), og noen ganger kan minner fra barndommen være uklare, fragmenterte eller vanskelige å plassere. Det betyr ikke at du “finner på” noe, men heller at hjernen prøver å håndtere noe som kan være vanskelig.
Det er au en mulighet for at dette er en drøm eller et uklart minne, men følelsene dine rundt det er fortsatt ekte og verdt å bli tatt på alvor.
Jeg ville rådet deg til å brette ut om minnet ditt til noen hvor du kjenner at det er trygt.
Det høres dramatisk ut. Jeg tror ikke dette forumet er det beste stedet. Jeg har ikke noen spesielt stor tro på psykologi som fagfelt, men når det kommer til noe som dette så tror jeg det er det dette valget.