Jeg hater samfunnet vi lever i, jeg hater systemet og jeg føler at vi blir til støtt og stadig løyet for av mennesker som ikke eier empati og som thener på å skape større og større forskjeller på fattig og rik.
Jeg har vært sykemeldt lenge og det har vært en kamp å få hjelp, og etter en hard kamp, fikk jeg minimalt med hjelp- situasjonen endrer seg ikke, husleia og regningene må fortsatt betales. Nav hjelper ikke hvis du ikke kunne betale forrige husleie, for da har det blitt gjeld og det hjelper de ikke med. Da jeg ikke hadde penger til mat fikk jeg 180 kroner. Det skulle vare over helligdager. Når jeg scroller på nettet og sosiale medier legger jeg merke til hvor fæle folk er. I alle debatter gjennomsyres det av Janteloven. Det er ikke lov å kritisere dette landet. Og de fattige får skylda, ikke systemet. Ikke folks holdninger til de i samfunnet som sliter. Det brukes mer ressurser for å utpeke trygdesvindel enn å hjelpe de som trenger det, og det er et flertall av kvalme mennesker som aldri har vært borti problem i sitt liv. Hvis jeg skulle få bestemme hadde jeg satt munnlås på alle som har arvet penger, fått hjelp til å kjøpe bolig, som har vokst raskt på arbeidsplassen og får en rettferdig lønn som gir et verdig liv, jeg hadde satt munnlås på de som aldri har opplevd en form for trakassering, overgrep, svindel, depresjon eller angst og andre fysiske plager som har ødlagt livene deres. Nå er det faen meg nok.