Jeg kommer til å høre helt sinnsyk ut men jeg klarer ikke lenger.
For det første så har jeg mista følelser, da mener jeg empati for folk og “lyst” til å gjøre ting som jeg er glad i med folk jeg er glad i. Jeg pleier å være en person som savner folk og har mye empati, men i det siste så har jeg vært et tomt skall av et menneske. Jeg bryr meg så lite om folk og ting som skjer. Jeg har det ikke vanskelig hjemme eller på skolen. Helt ærlig, det er helt greit hjemme, null drama og jeg har mye frihet. På skolen så er det mer enn det jeg kunne ønsket om. Mine venner er en av de tingene som får meg til å føle at jeg er i live. Det er så vanskelig å sette ord på det jeg føler, fordi skal jeg være helt ærlig så “føler” jeg ikke lenger, og det er det som skremmer meg. MEN I TILLEGG SÅ KUNNE JEG GITT SÅ FAEN. Hvorfor er jeg sånn, er jeg en dårlig person? Hvorfor klarer jeg ikke å hjelpe meg selv når jeg har hjulpet så mange andre??
Mitt andre problem som får meg til å høre ut som en helt sinnsyk person er at jeg føler at jeg ikke føler eller lever i tid. Den beste måten at jeg kan forklare det er at jeg ikke føler tid i en lineær linje. Det føles som at jeg lever i fortid, nåtid og framtid samtidig. For eksempel det føles som at jeg fortsatt venter til jul, men jeg gleder meg ikke siden jeg føler at det allerede har vært. I mens i jula så gikk det så fort men så kort også. Jeg føler meg helt gal. Jeg har så mange ting som jeg vil få ut men klarer ikke å forklare. Plis hjelp meg.