Jeg føler ofte at jeg ikke eksisterer eller at verden ikke eksisterer. Alt føles veldig falskt. Jeg er liksom frakoblet meg selv. Noen ganger er det verre enn andre. Det har ført til at jeg ikke er motivert til å forbedre meg selv i det hele tatt fordi ingenting føles ekte.
jeg føler det er helt likt. det er som om ingenting betyr noe og hva jeg gjør kommer ikke til å si noe eller forandre noe som skjer.
Det er veldig leit å høre at du føler det sånn. Jeg føler akkurat det samme å du er ikke alene om det.
Og Ja Det er ganske mye dårlig ting som skjer her i denne verden men samtidig så er det gode ting også som skjer😊det er viktig å prøve å finne ut hva det er som gir deg mest glede i hverdagen. Selv de små tingene kan bety mye og husk at ikke alt er ment til å være perfekt. Vi kan ha våre gode å dårlige dager, det er bare menneskelig å ha følelser men jeg kan fortsatt forstå det du føler og det er ikke noe behagelig.
Kan jeg spørre hva det er som gjør det vanskelig for deg akkurat nå? Er det noe som har skjedd? Noen som har sakt noe til deg? Eller syns du det bare er vanskelig.
Det er ingenting som spesifikt har skjedd. Det har bare utviklet seg sakte men sikkert gjennom årene. En god del stress og angst som har blitt verre og verre som har ført til en avkobling i hjernen min tror jeg. Jeg blitt så vant med det at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Har vokst opp i en veldig «depresjon eksisterer ikke» familie så det er vanskelig å finne noen å snakke om det med. Takk for fine ord og forståelse.
Ja det er veldig vanskelig å leve med. Jeg er ikke så flink med råd eller positive ord men jeg håper det blir bedre for deg. Du har en betydelig selv om det ikke føles sånn.
jeg forstår deg veldig godt niva. sikkert fordi jeg beveger meg inn og ut av en ikke-eksisterende eksistens. hvor hva som er virkelig eller ikke er snudd på hodet. skjønner? når alt kommer til alt rommer dette sitatet også mye (husker dessverre ikke fra hvor her heller): vår virkelighet er som et sandkorn i en ørken av virkeligheter.. take care <3