Jeg er veldig redd for at jeg aldri kommer til og la meg selv opne opp for noen eller la noen elske meg. Jeg blir veldig redd i forhold og stoler aldri på noen 100%. Jeg er redd for og miste meg selv i forholdet. Jeg blir genuint livredd når jeg vet at noen bryr seg om meg og lar ingen ta vare på meg. Jeg skal klare alt selv og jeg gjør alt selv. Jeg dytter alle som er bra for meg vekk. I mitt forgje forhold var jeg konstant av og på en del av meg vill ha et forhold og bli elsket men frykten min tar over. Alt jeg gjør er og såre folk. Jeg har møtt en ny gutt som jeg vet liker meg og vi er veldig gode venner. Jeg vet ikke en gang om jeg liker han fordi kroppen min lar meg ikke føle kjærlighet noen dager tenker jeg at det kanskje kan gå bra også at vi kan bli sammen men andre dager så er alt jeg vill og løpe vekk. Jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse dette? Kan sånne ting fikses?