Jeg er redd han skal gjøre som alle andre. Jeg har blitt slått opp med på ulike måter, di har sagt jeg er for masse, alle var små unger, så fant jeg en, vekene gikk, jeg trodde virkelig det var håp om at noen kunne elske meg, så dro avsluttet han det og sa han var deprimert igjen han sa han hadde tenkt på det i ei veke og valgte å gjøre det slutt for å jobbe med seg selv, jeg mistet han… senere fant jeg ut at han jeg snakket fint om snakket stygt om meg, fikk melding fra kompisen hans om å la dem være ifred, kalte meg toxic og krevende å være med at det var derfor det ble slutt…
Mye skjedde etter det forholdet som ødla meg, TW :jeg ville ikkje fortsette, tankene om å bare slutte å eksistere kom sterkere en noen gang før, så fant jeg han…:
Han lover meg hver dag å elske meg, han viser meg konstant at han elsker meg, men hvordan kan jeg stoppe tankene om at han kommer til å gå fra meg, han betrygger og forstår meg alltid. Og jeg føler meg trygg, på et vis, men noe i meg skriker at han vil gjøre som alle andre, ikke på grunn av at han viser tegn til det, men fordi jeg har angsten for at han skal se meg slik som di andre, som et problem, som en plage, som…
Krevende å elske… hvordan kan jeg stoppe tankene å stole fult på ham? For jeg elsker han med hele mitt hjerte, jeg vil ha en familie og en lykkelig framtid med han og ingen andre, men hjernen får meg til å tvile på at det noen gang er mulig… at noen, noen gang kommer til å elske meg for alt jeg er… har jeg et traume jeg må bearbeide? Har jeg en angst det går an å dempe, hva feiler det meg? Hvordan kan jeg gi han alt uten å være redd for å knuse meg selv en gang til?