Jeg er redd for ta imot komplimenter, og å gi.
Redd for å bli med på ting jeg har lyst til…
Redd for å være med mennesker jeg liker og som viser interesse for meg, for hva om de plutselig ombestemmer seg, eller om hen ikke liker meg likevel, eller motsatt?
Noen ganger skulle jeg bare ønske at jeg hadde noen, en god venn som jeg kunne åpne opp om usikkerhetene mine til. At jeg kunne si at jeg ikke føler meg bra nok, og at den personen bare hadde gitt meg en klem eller en slags trygghet, sagt noen magiske ord som fikk usikkerheten til å forsvinne. Men samtidig vet jeg ikke om jeg hadde greid å ta det til meg, eller tro på det alikevel (at jeg er bra nok).
har du lyst til og skrive litt med meg da på privat meldinger? jeg aviser ingen og dømmer ingen.
jeg er av den usikre typen selv. men jeg vet jeg ikke er bra nokk for noen så vil bare spørre om du vil ha en nett venn her inne?
Hvorfor er du ikke bra nok for noen?
Trolig opplevelsen din hittil i livet, men den trenger ikke å vare. Den opplevelsen altså.
Det viktigste, for å ha det bra, tenker jeg, er å være bra nok for seg selv. For det er alltid noen der ute du ikke er bra nok for. Sånn kommer det, er min erfaring, til å være hele livet.
Det viktigste for deg, tenker jeg, er at du liker deg selv. Det er alltid en risiko for at andre ikke liker deg eller forsvinner.
Og som du er inne på; dersom du ikke liker deg selv så er det vanskelig å slippe inn tanken på at andre kan gjøre det også.