For noen uker siden dro jeg innom legen for å snakke om at den siste tiden har jeg kjent på lav energi, lite motivert til å gjøre ting, ensom, vektoppgang osv. Jeg har nevnt det i noen år nå at e mangler energi og at jeg syns alt er ork. Hele tiden har jeg tenkt at det er fordi jeg ikke tar vitaminene mine, noe som kan faktisk være årsakene til det meste. Men etter den timen hos legen så har jeg virkelig tatt ting mer seriøst og innsett at jeg kanskje er på vei mot en depresjon fase som han nevnte. Jeg har nok ikke hatt den tanken fordi jeg er så opptatt med å ikke ha det dårlig osv. Men jeg innser nå at de fleste tegnene viser mot at det kan være en begynnelse på depresjon. Jeg syns det er kjempe trist at jeg har det slikt nå. Jeg forstår at de tingene jeg har opplevd er traumer som har satt en dypt spor i livet mitt som ikke forsvinner. Det er trist at jeg har opplevd så mye i en ung alder og jeg har fortsatt hele livet foran meg. Jeg skulle ønske det ikke skjedde med meg.Syns det er urettferdig at jeg har hatt det så vondt gjennom oppveksten hvor jeg må være den sterkaste jenta og bare tåle alt som skjer rundt meg. Noen ganger syns jeg det er flaut at det så mye som har skjedd med meg. Gjennom oppveksten har jeg opplevd mobbing blant elever og foreldre fra kulturen min, overgrep av en nær familievenn, bortgang av min far. Det er så mye også må jeg bare være sterk fordi jeg er en kvinne som ikke har rettighet til å kjenne, føle, klage eller gjøre noe. jeg har nok blitt skadet av samfunnet som har som mangle regler og samtidig blitt så manipulert av min overgriper av å gi meg konstant dårlig samvittighet over alt. gaslighetet meg ved å si at alt jeg sier er en løgn og jeg er en hore. Sånn hvoforf må jeg oppleve alt? hva har jeg gjort for å fortjene dette? det er så mye jeg kunne ha skrevet, men det er alt for mange detaljer og mye jeg har fortrengt for min egen mental helse.
Du har ikke gjort noe for å fortjene dette. Det må du ikke tenke. Vi mennesker sier og gjør så mye fælt mot hverandre, og mange rettferdiggjør sine handlinger med egen oppvekst, oppdragelse, kultur etc. Men det er ingen unnskyldning. Vi har ingen rett til å behandle noen på denne måten, uansett. Jeg håper du har noen gode mennesker rundt deg, noen som kan hjelpe deg. Gode ønsker fra meg til deg.