Hei!
Jeg klarte å si noe på jobb som jeg senere innså var helt riv ruskende galt. Henger ikke på greip, og man skulle ikke tro jeg har utdanning innen det jeg jobber med.
Føler nå i ettertid at jeg har vært på en totalt annen planet fordi jeg vet jo at det jeg sa ikke er mulig. Føler at hjernen min feilkoblet. Ikke første gang det har skjedd, men definitivt en av de værste tilfellene. Det værste er at jeg sa dette foran mange mennesker. Jeg skammer meg så vanvittig at jeg ønsker å levere inn oppsigelse. Får selvmordstanker av å ha avslørt at jeg er så inkompetent. Er så fylt av angst nå at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Har lyst til å ringe sjefen å beklage men hen tror sikkert da at jeg bare har lest meg opp og at jeg nå vet hva som er riktig, men jeg visste det jo egentlig. Gikk plutselig opp for meg mange timer senere at det jeg sa var fullstendig ulogisk.
Hva skal jeg gjøre??
Hei
Nå vet ikke jeg hva du har sagt. Det er et ordtak som heter «ingen spørsmål er for dumme» alle gjør feil iløpet av livet, ingen er ferdig utlært og kan alt i jobbene sine. Jeg har selv gjort mange feil i min egen jobb. Men det er nettopp av dette man lærer. Du burde heller ikke skamme deg over at du sagt noe feil. Mitt råd til deg er at du burde snakke med noen nære mennesker du stoler 100% på. Selv har jeg hatt selvmordstanker og de kommer som regel når du føler deg alene og nedbrutt og ikke ser noe positivt. Du er en fantastisk person som har mange gode egenskaper, ikke la denne hendelsen stoppe deg fra og vise til potensialet.
Takk for svar. Setter stor pris på det. Dette er dessverre ikke et tilfelle der jeg stilte et dumt spørsmål. Her la jeg ut i lange baner og forklarte om hvordan noe fungerte som overhodet ikke stemte. Aldri har det gjort det heller, så jeg kan selv ikke forstå hvordan hjernen min klarte å sammenfatte noe sånt. Jeg la jo også merke til at andre reagerte og veldig forsiktig forsøkte å stille spørsmål ved det jeg sa, men jeg klarte overhodet ikke å koble det da.
Da jeg kom hjem og tenkte over hva jeg hadde sagt så gikk det opp for meg at det jeg hadde sagt foran disse 10+ menneskene var fysisk umulig. Noen andre som har opplevd å gjøre noe sånt? Jeg kan iblant være bråsikker på noe som jeg i ettertid forstår har vært helt feil. Og det har jeg visst tidligere, men plutselig fått for meg noe helt annet. Noen andre som har opplevd noe sånt?
Blir så nedstemt av å tenke på at jeg skal leve med denne distre hjernen resten av livet. Ingen respekterer meg, det merker jeg. Håper det blir et kort liv.
Gjør det. Og si det på den måten, at det har tatt tid fordi du har bekymret deg for optikken rundt det. Hvis du ikke legger skjul på det du tenker mens du sier det så får du for din egen del kvittet deg med behovene dine best mulig. Og jo før jo bedre.
Se på det positive, du vet nøyaktig hvorfor du føler deg dritt akkurat nå. Det er en evne ikke alle av oss har når ting er på sitt mørkeste 😊
Om det er noen trøst så har jeg dummet meg ut flere ganger i livet. Jeg har gjort feil. Jeg har sagt feil ting. Jeg har tatt feil valg. Jeg har misforstått situasjoner og andre. For å nevne noe. Jeg tør faktisk å påstå at de fleste i verden har gjort dette for sånn er det å være menneske. Men følelsen det gir, den følelsen du har nå, er skikkelig pyton. Den er kvelende og kvalmende, og en har bare lyst til å synke ned i et sort hull.
Min erfaring, er at den beste måtenå bli kvitt denne følelsen på er å gjøre det motsatte. Trekk alt fram i lyset, ta ansvar for feilen. Si til sjefen og/eller kolleger at her tok du feil. Du trenger verken å forklare eller unnskylde, bare si det som det er og eventuell beklag det om du vil.
Vi gjør alle feil, det går bra og vi lærer av det. Jeg sier alltid til barna mine at det går fint å gjøre feil, og at det er det vi gjør etter feilen som betyr noe. ❤️
Og om du er usikker på om du tør å ta ansvar for feilen, å si at du tok feil: Se for deg at en kollega sa det du sa, og en stund etterpå la seg langflat og sa hen tok feil og ikke skjønner hvordan hen kunne være så påståelig om noe som var helt feil. At hen beklager og sier hen håper noen sier ifra om noe sånt gjentar seg. Hva ville du tenkt om kollegaen din da, framfor om hen bare lot alt som ble sagt ligge i lufta?
You got this!! 💪🤗