Jeg har aldri (med 1 unntak) opplevd mestring/at noe er viktig…. Og å gå rundt å late som at ting er viktig, eller å «tvinge seg» til å gjøre masse ting uten at det kjennes tydelig at det er viktig - orker jeg ikke.
Jeg kan kjenne en bitteliten positiv følelse av feks å ha ryddet eller gjort andre «småting», men følelsen er så forferdelig liten og så forsvinner den, at det ikke er nok.
Når anstrengelse og negative følelser (kjedsomhet etc) veier opp for det positive, er det ikke verdt det.
Er jeg bare lat?
Kanskje det handler om at du trenger å gjøre ting som er gode for deg? Hva er viktig for deg? Hva liker du? Hva interesserer deg? Hva drømmer du om?
For meg kan det f.eks. var fint å få vasket leiligheten fordi det da blir rent og jeg får fjernet støv, eller at når jeg har fått vasket klær, så har jeg rene klær. At når jeg gjør disse tingene, så får det en verdi for meg på denne måten, fordi jeg tjener på det senere. Jeg velger da helt selv om jeg vil gjøre disse tingene eller ikke. Og jeg kan også gjerne ikke ha motivasjonen for å gjøre det, men hvis jeg har gjort noe sånt, så tenker jeg på hva jeg tjener på det.
Det er da kjedelig med ting man stadig må gjøre på nytt. Men det er jo slik livet er, det er en del kjedelige ting vi bare er nødt til å gjøre. Jeg tror at det da er veldig viktig å gjøre andre ting for en selv også, at man trenger å veie det opp med å gjøre fine ting og ting man liker også, og som er gode for en. Som ikke har en eller annen slags “nytteverdi”, men bare er noe man ønsker å gjøre. Vi trenger begge deler. Når vi har gjort kjedelige ting, så kan vi belønne oss selv med å gjøre noe som er uten nytte eller verdi, men som vi har lyst til å gjøre og som vi kan slappe av i.
Og å skryte av meg selv eller rose meg selv for ting jeg har gjort, gi meg selv en klapp på skulderen for det, hjelper meg.
Jeg vet ikke om jeg har svart i det hele tatt på det du spurte om, men dette var tankene jeg fikk i forhold til dette.