Det gjør vondt, spesielt når alle i livet ditt tror at du har det supert men du sitter og russer deg og holder deg selv fra og gjøre noe dumt hver dag.
Har drevet med rus de siste dagene, noe som jeg hadde sluttet med de siste mnd. men tåler virkelig ikke virkeligheten lenger.
Jeg tror jeg skal bare akseptere sannheten og ende alt. Fysisk så tåler jeg ikke mer av dette.
VI er bare mennesker og livet er ikke som på film. den verste smerten er ikke den vi kan ta på, men den som styrer oss, og når man går sånn lenge så er det ikke det å ha det vondt alene som er det verste, men det at man ikke har noen å dele det gode med, og man har ikke noe godt å dele med noen føler man. MEN når du gjør dumme ting er du ikke dum, du er bare et menneske som gjorde noe dumt, du er så mye mer enn handlingene dine. ikke døm deg selv basert på valget du har tatt, men hvordan du reiser deg etterpå. uansett hva du gjør for å numme følelsene om det er rus, trening, holde fasaden, så er alt like dumt ingenting er bedre eller verre, for alle delene er en flukt, og noen ganger trenger man en pause fra seg selv før man kan hente seg inn igjen og være klar for en ny kamp, men velg en pause som ikke undertrykker det du føler. vær raus med deg selv og glad i deg selv, man liker seg selv på grunn av ting og skal elske seg selv til tross for ting. jeg håper du finner gnisten til å gå i kamp for deg selv med hele deg. og trenger du noen til å heie deg frem så er jeg her og det er mange flere <3
Jeg ruser meg ikke,men kjenner meg igjen med at det virker som at alle tror jeg har det bra når jeg ikke har det.