Imposter-Syndrome og sånt

Jeg synes jeg sitter med en litt små rar menneskehjerne; Jeg har dust mye selvtillit når det gjelder “trivielle” ting, eller bare å uttrykke meg kreativt, være ærlig, sosiale omstendigheter har jeg god kontroll på. Jeg er av typen som kan -på en positiv måte- fange store deler av et rom’s oppmerksomhet og jeg eier det.

Men her er greia: Finansielt har jeg null selvtillit, jeg synes det er ubehagelig å ta betalt for selvstendig arbeid, selv om jeg har fortjent pengene. Samme gjelder i formelle jobbsøknads sammenhenger. Der sliter jeg skikkelig og nå som jeg over 30 har dette i løpet av 20-åra gjort at jeg har lav til ingen inntekt. Jeg har flere hundretusen i forbrukslån og gjeld.

Det føles veldig vanskelig å holde troen på fast inntekt og karriere når jeg føler jeg henger så langt etter økonomisk. Og i mangel på formell utdanning merker jeg det er ganske tøft og “bli voksen” som jeg føler jeg burde bli.

Jeg regner med at jeg sikkert ikke er den eneste som har det sånn her?

Dette er du nokk helt alene om her desverre, vi andre her har i snitt 2-3 mill på brukskonto, par ti tyve på høyrenten og resten i fond

Slapp av, vanlig middelsklasse folk har makset kreditt kort og tar seg gjeld over all evne.
Ett par hundringer der du har i tullegjeld kan du ordne fort. Første bud er å slutte å være så redd for å kreve lønn, den lønn en har krav på. Du har også organisasjoner som lo og sånt som har deg i ryggen på rett lønn, lønnsindex og tariffer

Værn om din egen økonomi framfor å være grei med arbeidsgivere. Du får aldri noe igjen for å spille “grei og dumsnill”