Jeg orker rett og slett ikke mer, alt har falt sammen og jeg følef ting aldri blir bedre.
Jeg har fucket opp med kjæresten min som er det beste som har hendt meg, har full økonomikrasj og har verken råd til regninger, mat og drikke, leve eller husleie, psyken min faller gang på gang, selv når alt føles bra igjen går ting alltid til helvete, jeg hater alt med megselv, utseende, personlighet og alt annet det er mulig å hate. Føler ikke jeg klarer å gjøre noenting godt nok og jeg er helt utslitt, gjør alltid mitt beste og gir alltid alt av megselv til alle men blir aldri satt pris på, jeg er så dritt lei og jeg er ferdig. Jeg har verken motivasjon til å spise, drikke, reise meg opp eller jobbe, jeg vil ikke være her mer.
Hei så leit å høre at du har det tøft,
Gi kjæresten tid ,kan være det kan fikses , sikkelig unnskyldning og endre vis du har dumt,
Ta kontakt med alle du skylder penger til,
Da blir kostnadene lavere, vis du avtaler nedbetaling plan osv så slipper du inkasso kostnadene,
Så kan du be om økonomisk hjelp fra nav de viser og hjelper deg til å sette i sammen budsjett osv.
Du kan også søke om bistand og ekstra -nødpenger
Er ikke lett har det du går gjennom,
opplevd alt du skriver selv
Lag det noen lister og prøv å utføre noen daglig,
Få litt rutiner osv hjelper litt for hjernen
Super,super lette jobber hjemme 1-20 min jobber
Lette jobber 20-1 time
Vanlige oppgaver 1time til dag
Så anbefaler å ta kontakt med fastlegen,nav,de du skylder,
Lykke til
Jeg tenker at det beste du kan gjøre for deg nå, er å få hjelp av og støtte av noen igjennom dette. Og egentlig av flere folk.
Jeg kan anbefale å skrive til veilederne for å få en daglig oppfølging av dem, de svarer innen et døgn, og de kan hjelpe en på veien i forhold til hva som er lurt å gjøre først og hvor man kan søke hjelp med de ulike tingene. Det kan være veldig godt med den støtten.
Hei mathias.
Jeg har også vært der hvor alt har føltes overveldende og hvor det ikke virket mulig å finne en vei ut.
Det å ha et dårlig selvbilde og lav selvtillit kan gjøre det vanskelig nok bare det, men det som gjør det enda verre er at det også ofte fører til at vi ikke tar de beste valgene for oss selv. Usikkerheten vi føler påvirker kanskje forhold vi er i på en negativ måte. Vi bruker kanskje pengene våre på ting vi tror skal få oss til å føle oss bedre, eller i tilfeller også ting som videre forsterker håpløsheten vi kjenner på - i steden for det som vi burde prioritere å bruke penger for. Det kan være en ond sirkel som påvirker alle områder av ens liv, og det er dessverre en spiral som aldri går annet enn nedover dersom en forstetter i samme spor.
Selv var jeg 35 år gammel når jeg bestemte meg for å bytte spor. Da hadde jeg mye dyr forbruksgjeld som følge av gambling blant annet, jeg eide ingentng av verdi, var sykelig overvektig, deprimert, full av angst og alene.
Utenfor dette gjorde jeg også så godt jeg kunne på jobb og gav alt av meg selv til alle. Men mathias, det jeg har lært i ettertid var at det jeg trodde var alt jeg hadde å gi, var så å si ingenting. Jeg var så utbrent og sliten at selv om jeg følte jeg flyttet fjell for andre, så var det i realiteten en grusbit jeg rullet bortover av hele min makt.
Jeg har lært det at man kan ikke ta vare på andre om man ikke kan ta vare på seg selv.
Motivasjonen og ønsket jeg hadde for å støtte andre, snudde jeg til motivasjon og ønske om å hjelpe meg selv.
Det første jeg gjorde var ikke å sette himmel og jord i bevegelse for å “fikse” meg selv. Nei, det første jeg gjorde var å møte opp til en legetime, var så ærlig som jeg klarte å være - noe som var vanskelig, for det er ikke lett å innrømme verbalt overfor seg selv og en annen i rommet at en har det forferdelig tungt. Og startet med det.
Derfra har det vært en lang prosess, og jeg sier på ingen måte at det er en lett vei å gå på - men over tid er det en mye mindre humpete vei å gå på enn den du er på for øyeblikket. Redd deg selv før du redder andre. Det er ikke bare på fly det gjelder.
Nå er jeg i 40 - årene, ikke lenger overvektig, gjeldsfri med en sunn økonomi på tross av jeg også ble ufør i den perioden og i mye bedre stand til å ta vare på meg selv - og kanskje like viktig, overskudd til å ta vare på andre også uten at det sliter meg ut.
Dette har vært min erfaring. Den har vært god, og den har vært utrolig verdifull for meg. Det er ikke noe alle trenger å høre eller ønsker kanskje, men jeg håper du gir deg selv muligheten til at du selv blir den du gir alt av deg selv til i en tid fremover, og at du med det kan bli en mye bedre venn for deg selv - og med det, bedre rustet til å ta vare på de rundt deg.
Og husk, du må ikke nødvendigvis være alene om det. Søk hjelp og støtte der du kan - det vil du ha mye igjen for etter min erfaring.
Jeg håper noe av dette kan være av verdi for deg, og jeg ønsker alt godt og lykke til!