Det er nesten slik at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Selv om jeg har fikk PTSD-diagnosen i 2018/19, og har sittet med disse symptomatiske plagene lenge, så har hyperårvåkenheten virkelig blusset opp i det siste. Som følge av dette er jeg ekstremt sliten hele tiden. Det tærer på meg innenfra.
Jeg skulle iherdig ønske at jeg ikke hadde et minefelt til mentalhelse, det er kommet til punktet der den indre styrken virkelig begynner å smuldre vekk.
Skal man bare plastre på et smil, ta traumebehandlingen på en tvunget strak arm, og late som at ting skal gå bra?