Har ingen venner har blitt kastet ut av en stor gjeng. Så står 30 jenter mot meg. I tilleg sliter hele familien min physiks nå. Og nå har farfaren min blitt ordentlig syk og dør nok snart.
Hvorfor skal jeg leve mer? Ingen liker meg og jeg er bare en byrde til foreldrene mine
Hvis 30 jenter står mot deg, allierer du deg med noen voksne som er større og sterkere enn dem.
Hvis dine foreldre mener du er en byrde for dem, minner du dem på at du ikke ba om bli født, og at det i så fall er en byrde de har skapt selv.
Foreldrene skal være der for deg og hjelpe deg, det er foreldrene dine sin jobb. De valgte å få barn, og du er deres ansvar.
Jeg vet jo ikke hvor gammel du er, så alderen din vil også gjenspeile hvor mye ansvar de har for deg.
Det høres ut som du har det veldig tungt og vondt nå, og at den gjengen ikke er noe hyggelig gjeng når de har gjort slikt mot deg. Jentegjenger kan være ondskapsfulle.
Det du trenger først og fremst nå, er omsorg og trøst av noen. Er det noe du kan be foreldrene dine om, eller har du noen andre rundt deg? At man har det vondt, betyr bare at man har det vondt her og nå, det betyr ikke at det vil være slik for alltid og at du derfor ikke har noen grunn til å leve.
Er det noe du selv kan gjøre for deg selv nå, noe som ville gjort litt godt? Jeg vet at du ikke kan ta bort og fikse disse vonde tingene, men det går an å velge å gjøre gode ting for en selv når en har det vondt, istedenfor å straffe en selv for at man har det vondt. Det at du har det vondt nå, er helt naturlig og forståelig, og det du da trenger er noe godt. Ikke som tar bort alt det vonde, men som gjør det litt mindre vondt, at du merker at det fortsatt går an å føle gode ting.
Faktisk det å gå ut en tur, kan faktisk hjelpe litt.
Jeg håper at dette svaret også kan være litt til trøst.