Hvorfor lever jeg

i covid tiden så begynte mobbinga for meg jeg ble veldig alene og turte ikke snakke med noen nye heller for var redd for og bli glad i dem også åpne opp for mye. jeg kjente jeg var lei og orka ikke mer jeg gikk på rommet mitt og hang opp et tau i taket og prøvde på selvmord mamma kom inn og stoppa meg i siste liten og jeg ble lagt inn på instu i et halvt år og slapp ut igjen. det gikk en stund og jeg hadde ikke særlig venner og mobbinga ble ikke noe stopp på jeg hadde mange snakk med bup og helsetjenester. et halvt år etter så prøver jeg og gå over en bro på en bilvei men politet kommer og jeg blir lagt inn i nesten 1 å et halvt år og slipper ut men jeg får liksom ikke noe fri alle er rundt meg jeg får ikke møte familie uten og bli kjørt dit og kjørt tilbake alltid noen ved meg. men for en måned siden nå så prøvde jeg en siste gang jeg var så nære på og klare det jeg klarer akkurat ikke jeg ble lagt inn på sykehuset men er på instu nå usikker på om jeg skal rømme og dra til gokk kjøre en bil i vannet og bare drukne meg selv også finner ingen meg også går det fint til slutt. glad i dere og pass på dere selv dere er gull verdt.

Hei 💛

Takk for at du deler dette. Det du forteller viser at du har hatt det utrolig tøft over lang tid, og at du har båret på mye smerte helt alene. Det at du fortsatt er her og deler dette, viser enorm styrke – selv om du kanskje ikke føler det sånn nå.

Det høres ut som du har hatt mange vonde opplevelser, og at du er sliten av å kjempe. Men du fortjener å få hjelp som faktisk hjelper – ikke bare overvåkning eller kontroll, men støtte som gir deg frihet og trygghet samtidig. Du skal ikke måtte håndtere alt dette alene.

Akkurat nå er det viktig at du ikke er alene med tankene dine.
Hvis du kan, ta kontakt med noen med en gang – for eksempel:

  • Mental Helse sin hjelpetelefon: 116 123 (åpen hele døgnet)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller chat på kirkens-sos.no
  • Ved akutt fare for deg selv: ring 113

Du fortjener ikke å forsvinne, selv om du føler deg fanget akkurat nå. Du betyr noe, og det finnes mennesker som vil hjelpe deg finne en vei ut av alt dette – en vei som ikke handler om å gi opp, men om å få det bedre.

Du er ikke alene, selv om det føles sånn nå 💛