Etter flere år som bipolar (uten å vite det) Hadde jeg opparbeidet meg forbruksjeld under maniske perioder på godt over 1 million. På denne tiden hadde Jeg hadde samboer, bil, eide leilighet og hadde to flotte barn. Jeg hadde også en godt betalt jobb innen finans.
På høsten 2021 fikk jeg betennelse i galleblæren. Jeg ble satt på ekstremt sterke smertestillende mens jeg ventet på operasjon. Jeg fikk ikke operasjon før mai 2022. Da hadde jeg gått på oxycodon i over et halvt år.
I løpet av denne perioden begynte forholdet å skrante etter at jeg hadde vært mer eller mindre ruset over så lang tid.
I begynnelsen av 2022 falt forholdet sammen og jeg måtte flytte. Pga gjelden min og tidligere refinansieringer satt jeg ikke igjen med noe penger etter salg av leilighet.
Høsten 2022 fikk jeg et massivt mentalt sammenbrudd. Dette førte til at jeg ble diagnostisert med bipolar lidelse.
Etter å ha vært sykmeldt i ett år- til høsten 2023, ble jeg sagt opp av jobben og havnet på arbeidsavklaringspenger.
Under alt dette kjempet pappa mot kreft. Nå i desember døde han. Hans far og min bestefar klarte ikke dette, og døde selv nå i februar.
Nå sliter jeg alvorlig med mental helse, har ikke lenger familien min, eier ingenting, har ekstrem gjeld og har mistet to av de viktigste personene i livet mitt. Alt dette på bare et par år.
Jeg har fortsatt barna 50%. Men det er så mye nå at det allikevel er vanskelig å ikke tenke “hvorfor ikke?”
Flytt første setning til etter spørsmålet. Da har du ihvertfall et svar på spørsmålet.
Å sitte i en presset økonomisk situasjon er ikke enkelt for noen. Og om en har hatt det rimelig greit tidligere så blir det ikke lettere akkurat.
Å gripe fatt i slike ting er skikkelig tøft. Men jeg vil anbefale deg å ta tak i det - jo raskere jo bedre. Få en gjeldsordning og så kan du f.eks. søke startlån når den perioden er over. Gjeldsordning er (normalt) bare 5 år. I starten kan det føles lenge, men det er utrolig hvor fort 5 år går.
(Hvis du ikke klarer å ta tak i det med gjeldsordning selv så finnes det hjelp å få til dette også, bl.a. hos NAV)
At hjernen ikke alltid klarer å sortere er ikke så rart når en har stått i ting over tid. Er da en må forsøke å minne seg selv på hvor heldig en er som har barna og ikke minst: Hvor viktig det er for barna å beholde deg.
Så bra at du har fått søkt om gjeldsordning. Et lyspunkt i det hele kan kanskje være at du akkurat nå har gode og holdbare argumenter for å få en gjeldsordning. Med mindreårige barn kan det også være at du slipper med mindre enn 5 år også. For mange er det en lettelse den dagen ordningen går i boks. Da vet en hva en har å forholde seg til og kan planlegge livet ut fra det. Forutsigbart - og det er ikke så dumt når det presser på fra flere kanter.
En trøst, om dog en fattig trøst, er at du ikke er alene om å gå igjennom tøffe perioder. Og for de aller fleste går det bra!
Krysser fingre for deg og ønsker deg lykke til :)
jeg kan begynne med jeg har det ikke bedre med meg selv i dag.
i 2006 kjøpte jeg hus 1 måndte etter jeg ble 18 og 1 måndte etter jeg fikk fast jobb (ikke spør hvordan jeg fikk det til men jeg gjorde det). ikke vandt med intekt eller utgifter og handla til den store gulmedalien på kreditt, og ble jo heller ikke beltalt, jeg dro på meg veldig mye kreditor gjel hos 32 forskelige kreditorer i 2010 var det totalt på 300tusen og jeg fikk hjelp av gjeldsrådgiver og hadde forsåvidt ordna betalings ordninger så jeg dro til banken for og få hjelp til og sette opp faste avdrag men så lett var det ikke i dnb jeg måtte gjøre alt selv og da ble det heller ikke gjort noe mere med, så alt havnet på lønnstrekk og så var veldig lite igjen etter det så var harde måndter. og når jeg skjekket opp i 2020 hvor mye det var igjen det sto igjen 34000kr, så jeg tenkte på og finne meg en ny jobb men da måtte jeg ta førerkorte først men det var det lite penger til så i 2021 bestemte jeg meg for og begynne med førerkorte, skulle begynne etter sommer ferien men siste uka i ferien min ringer det en jeg kjenner og lurer på om jeg er intrisert i ny jobb( likegyldig sa jeg ja er det og blabla, og sa vist han sjefen var intrisert så fikk HAN ringe meg, og det gjorde han) så da ble det ny jobb og i slutten av 2022 var jeg endelig gjeldsfri og fikk førerkorte tidligre i 2022. så kan jeg fortelle litt hvorfor jeg ikke har det bra med meg selv (og i 2017 fikk jeg nervesammenbrud og da fikk jeg påvist biopolar og ptsd) der jeg jobbet i 15 år var voldelig og språkelig ustabil arbeidsforhold av sjefen. du ble altid trampa ned i søla og følte værdag att jeg drukkna, jeg kunne liksom ikke bare slutte jobben heller for jeg har ett hus(barndomshjemme mitt) så jeg hadde liksom ikke noe valg i å bli så fort du kom deg litt opp fra søla så ble du trampa og hoppa på, ja jeg kunne gått i sak mot arbeidsplassen men jeg er konflikssky og liker ikke /klarer ikke å konfrontere folk. også kunne det blitt litt ugustig omsettninger her når den arbeisplassen er nermeste nabo. i dag har jeg ikke problemer eller gruer meg heller ikke for og reise på jobb men jeg klarer snart ikke lenger marerittene om natta og har 0 selvtilit, klarer heller ikke se meg i speile, og klarer ikke å høre på min egen stemme. men jeg sjønner akuratt hva du sliter med, men jeg har ikke barn og ikke familie så jeg har ingen og såre du må tenke på ungen/ungene dine, jeg vet det er tøft og jobb markede i dag er ikke det beste. men gjør det du mener er best men tenk på barna. nå har jeg delt min historie og det og bli gjeldsfri har ikke gjort meg mere glad . jeg trodde det skulle hjelpe men var vist ikke det som var probleme sikkert