Jeg begynte å bruke rusmidler da jeg gikk på videregående, og bruken eskalerte over tid. I dag lever jeg med både alvorlige psykiske og fysiske helseproblemer som følge av det og andre belastninger.
For kort tid siden fant jeg faren min etter at han hadde tatt sitt eget liv. Den opplevelsen har preget meg dypt. Jeg opplever at livet aldri blir bedre, og at jeg er fullstendig utslitt, både fysisk og psykisk. Det føles som om jeg bare venter på at livet skal ta slutt.
Gleder meg egentlig til å slutte og leve.
Håper de som leser har det fint. Ta vare på hverandre.
Umåtelig trist å høre om faren din, og jeg forstår godt at dette har preget deg.
Men selv om man er totalt utslitt og har møtt veggen, finnes det likevel en vei videre - man må bare finne den. Poenget er at dette livet er den eneste muligheten vi får til å leve her på denne planeten, og til tross for at man føler seg maktesløs i møte med døden, er den vakreste gaven man kan legge på graven til noen som har tatt livet sitt, å hindre at flere gjør det samme.
Rusmidler er for øvrig ingenting uvanlig i rockens eller kunstens verden; omtrent alle ekte rockere sliter med et eller annet, eller har gjort det.
Så ikke gi opp, og ta så godt vare på deg selv som du er i stand til, for det er en grunn til at vi er til; vi er en del av det umåtelig store puslespillet livet til syvende og sist er, og verden trenger oss alle, også de av oss som lever i tilværelsens skyggeverden.
Så trist å høre om ditt liv og din pappa. 😔 Skjønner at du er tungsinna, når alt virker så håpløst og mørkt.
Men vær så snill å grunne på at du faktisk er ENORMT VERDIFULL! 🌿
Jeg hadde det sånn som deg for over 24 år sia nå, dype depresjoner hvor alt var mørkt og trist 😢. Jeg hadde også en såkalt kronisk sykdom, men Herren helbreda meg fra alt!!! Og Han lever og hjelper alle som kommer til Ham i tro, så prøv å søk Ham av hele ditt hjerte, så skal du få se hva som skjer. ☺️ Jeg ønsker deg alt godt!