Hei, har slitt en del i livet, har gjort mye dumt og møtt mange folk som ikke ville meg noe bra. Har slitt en del med å vite hva som er ekte og følt meg fremmed i egen kropp, akuratt som om jeg var i 3 perspektiv. Har no blitt ganske mye bedre etter mange år med arbeid for å bli “frisk”
Noen ganger kommer ting litt tilbake, men jeg har det egentlig nye bedre en et år siden. En ting som ikke slipper taket er fantom følelsene. Har prøvd å tat lived mitt flere ganger men spesielt tauet henger igjen, no pun intended.
Jeg føler fortsatt tauet stramme seg rundt halsen, jeg kjenner at jeg får problemer å puste. Det hjelper litt å holde “tauet” vekk med hendene. Er ikke for ille lenger, dukker bare opp når jeg husker at det har kjedd, men kan bli ganske vondt da.
Men det er disse gangene, når livet føles litt ekstra vanskelig, at jeg innser. Arrene og minnene kommer aldri til å forsvinne, jeg må leve med dette til jeg en gang sovner inn.
Egentlig er det jeg sliter mest med nå angst og ensomhet, resten talker jeg.
Dette innlegget er meg som ønsker å få litt av hjertet. Elsker dere alle