Jeg står i en vanskelig siuasjon, hvor jeg og xn bor sammen. Vi har felles barn.
Jeg har fått leilighet å skal flytte ut, men er en stund å vente.
Selvtilitten og selvbildet har fått en voldsom knekk.. Jeg bryr meg veldig om xn min, å jeg vil egentmig gjøre alt for å fikse opp i ting. Men istedet ødlegger jeg alt fordi jeg er paranoid. Jeg snoker på telefonon hans når han sover, å det har blitt en avhengighet. Jeg klarer ikke å la være, selv om det knuser meg.
Men jrg klarer ikke å fokusere på meg selv å det som gir meg glede. Jeg føldr meg som en dritt mamma.. Jeg føler meg ikke bra nok mer.. har tidligere i år hat 2 suicidal forsøk, ligget på sykehus å har vært innlagt på psyk.
Jeg trodde jeg var på bedringens vei, men nå driver jeg å synker igjen.
Jeg er helt rådvill. Jeg er ensom. Jeg er redd.