I stillheten vokser tankene
Fy faen det her suger, Hvordan endte jeg opp i det her som mange tenker men hvorfor akkurat meg når andre virker som de har “klart” det. Hvis jeg i det hele tatt skal kunne få dette ut så må jeg begynne hvor jeg tror det starta selv om det sikkert var før. Jeg har faktisk ingen anelse om hvor jeg skal begynne men la oss prøve på når jeg var for første gang lei meg for jeg husker ikke når jeg var glad, Som mange andre så skjuler vi alltid hva vi har inni oss for det er den norske måten å være på, Vi skal alle sammen jobbe hardt og vi skal alle sammen gjøre det vi kan for det norske samfunnet uten å stille noen spørsmål. Jeg sitter faktisk å skriver det her mens andre folk er hjemme og hver gang jeg hører noen komme så gjemmer det hva jeg skriver som en god nordmann så ingen skal se hvordan jeg egentlig har det for som vi vet så bryr vi oss ikke egentlig, men vi skulle ønske vi gjorde det. Uansett jeg var som alle små kids full av ønsker i livet om hva jeg skulle bli og hvordan livet kunne være, men det skjedde faen ikke, Det virker faktisk som alt det motsatte skjedde av hva jeg ville, men hvordan klarte jeg det og hvorfor gikk jeg ikke bare motsatt vei av det jeg ville så jeg kunne bli bedre? Jeg vokste opp et sted utafor en by hvor moren min tenkte livet som familie det var alt vi trengte, men alt forandra seg fort når faren min stakk som den pingla han er og etterlot meg,broren min og mamma. Mamma måtte jobbe hver eneste dag for å kunne holde ting “normalt” mens vi gikk på skolen og jeg føler ikke vi var fattige selv om jeg har minner om en søppelpose som zorro drakt når det var karneval på skolen, Jeg lærte fort på barneskolen at lærere slo og rektor var slem, hadde faktisk en lærer som løfta meg opp å kasta meg i bakken fordi jeg ikke fulgte med.Det ble tidlig opprettet en klasse for de som ikke klarte skolen og vi ble kalt C klassen, klassen som var for de gærne. Jeg har en mor som jobbet veldig mye for at vi vi skulle ha det bra og som sagt jeg føler det gikk ganske bra med meg men jeg vet fortsatt ikke hvorfor det gikk galt men jeg sitter nå her å pøser ut mine tanker om hvordan jeg fucka det til selv om kanskje du tenker hva faen han bor i et hus med eget rom og han får mat, men det er faktisk ingenting verdt hvis du selv ikke føler deg god nok.Det tok ikke lang tid før jeg fikk oppmerksomhet fra de eldre som ikke var like “tøffe” som meg men skulle ønske det og der var det en som solgte hasj og han ble jeg godt kjent med. Jeg husker min første fest som også var min første gang jeg røyka og når jeg tenker tilbake på det nå så wasta jeg mye brunt as med å bare bryte det opp i biter for å røyke det men jeg ble fjern as og det var en følelse som gjorde at jeg kunne gi slipp på tanker, gi slipp på mitt sinne som jeg da ikke visste jeg hadde og jeg ble en snill gutt som behandlet folk bra. På den tiden var hasj ekstremt no no og de som gjorde det skulle alle holde seg unna og jeg mistet nok allerede da venner som hadde vært mye bedre for meg da men hvordan faen skal jeg vite det når jeg hadde det så fett. Jeg og gutta begynte å røyke hver dag selv på skolen men pengene mangla vi hele tiden så vi måtte finne på noe og vi hadde hørt om en gammel mann som sykla rundt med penger i lommeboka si hver dag for han skulle ned å handle mat, han karen her var senil så han husket ikke mye og sikkert derfor han sykla ned på butikken hver dag, første gangen vi traff på han stoppa vi han å snakka pent til han at vi trengte penger og han kunne hjelpe oss og det gjorde han, han ga oss 200kr som var greit for oss og vi lot han gå. Andre gangen vi traff på han gjorde vi det samme og vi fikk 400kr og han fikk gå.Etter flere ganger så fortalte han oss at han hadde fått beskjed av sin datter at han ikke skulle gi ut mer penger og da forandret vi oss fra “snille” til slemme og vi tok bare lommeboka hans,tok alle pengene å gikk videre, En dag kom han ikke syklende nedover som vanlig så vi gikk til huset hans for vi hadde funnet ut hvor han bodde og vi ringte på døra og skulle ha penger men da var det en dame der som hadde sett oss og hadde ringt politi men vi rakk å ta penger selv om hun desperat prøvde å si det kommer politi. politi kom etterhvert å skjønte jo lett hvem vi var for vi hang utafor kebab sjappa og hadde mye penger på oss som kanskje ikke kids skulle ha på den tiden, Vi var fortsatt under kriminell lavalder så de måtte igjen ringe moren min og hun kom å hentet meg, Denne gangen var jeg sikker på at jeg får meg en på trynet for det her var jo litt mer crazy enn vanlig men ingenting skjedde da heller. Mange av mine venner fikk forbud mot å være sammen med meg for det var jo jeg som starta alt ifølge dem og kanskje de hadde rett men hvem bryr seg. Jeg hadde fortsatt en del igjen fra kjernen som fulgte meg og vi ble en gjeng som brydde som om hverandre for vi hadde de samme “problemene” og sammen ble vi noe som mange fryktet. Jeg husker jeg kunne gå nedover gata på vei til skolen helt alene og folk turte ikke kikke på meg engang og eldre snudde seg vekk og det tok jeg som respekt og jeg hadde blitt en av de store selv om jeg bare var en liten drittunge som ikke visste bedre men mer om det kommer seinere. Jeg begynte etterhvert å bli litt for glad i hasj for jeg måtte ha det hele tiden og som alltid måtte jeg og kompisene mine finne måter å tjene penger på og da fikk vi ideen om å sjekke dører på hus og var de åpne så sneik vi oss inn for å finne noe som var verdt noe for folk flest legger fra seg vesker og sånt dritt like ved døra på en skuff ellerno og vi fant en del penger, men den beste husker jeg var en svær faens eske, en sånn banankasse eske med røyk kartonger og det ble det cash av for etter vi tok den så hadde vi en business og business was good. Vi solgte røyk til andre og pengene gikk til mer hasj, De hus greiene vi drev med fant aldri noen ut hvem var så der slapp vi billig unna og jeg slapp nok unna en smack av mor men tvilsomt at det hadde blitt en smack. Jeg sliter litt med å skrive akkurat nå for nå starter den tiden hvor ting begynte å bli vanskelig for jeg møtte en mye eldre enn meg som hadde vært inni “gamet” ganske lenge og han fortalte meg om en måte å tjene penger på og eneste jeg trengte å gjøre var å ordne en bag så skulle han fikse resten, Jeg skaffa en bag og han kom tilbake noen timer seinere med en haug av cder (fantes ikke spotify og alt det drittet der da.) Han fortalte meg jeg skulle bare selge de så kunne jeg tjene masse penger og det gjorde jeg, jeg løp rundt overalt å tjente penger til en dag faren til min beste kompis kom på døra å fortalte meg han hadde hørt jeg hadde cder til salgs og han lurte på om han kunne få de tilbake for det viste seg han hadde blitt ranet for de cdene og de gikk rykter om at jeg var den som hadde gjort det, jeg hadde gjemt cdene i en skog like ved meg men det her var faren til bestekompisen min så jeg fortalte jo hvor det var til han, Den dagen der gikk alt til hælvete og jeg mista min bestevenn som hadde aldri vært med på noe faenskap men alltid stått ved min side fordet. Jeg kan jo fortelle litt om han mens jeg tørker en tåre for det gjør fortsatt vondt, han var så snill, jeg kunne overnatte der hver dag hvis jeg ville og foreldrene hadde alltid mat til meg. Faren hjalp meg faktisk flere ganger med å tjene penger på en ærlig måte i håp om at jeg kunne skjerpe meg, De folka der er faen meg de snilleste og beste folka jeg noensinne har kjent og jeg fucka det til. Den dagen mista jeg som sagt min bestevenn men også flere venner fordi jeg holdt med han og det skjønner jeg veldig godt selv om den dag idag så gjorde jeg ingenting utenom å selge cder jeg ikke visste kom fra dem, Hadde jeg visst det hadde jeg sikkert gjort det uansett for jeg ga så faen på den tiden men hadde jeg visst det forandra alt hadde jeg aldri rørt noenting fra det.Jeg satt igjen med venner som egentlig ikke var venner men det var de som ble igjen og da starta karrieren min som drittunge på ordentlig. Jeg husker en gang vi skulle ha en fest men det var ingen sted å ha en fest så vi brøyt oss inn i et sted som det var ikke var noen å hadde en sinnsyk fest som endte i huset brant ned men der også slapp vi unna, Jeg husker en gang jeg og en annen gikk inn i huset til en mann som satt i stua og vi tok fram kniver å krevde lommeboka hans som vi fikk og vi hoppa ut av verandaen hans med lommeboka å løp som faen,Jeg husker fortsatt fjeset hans etter så mange år og hvor redd han var som satt i sitt eget hus å så på tv uvitende at to drittunger stod utafor huset hans med en tanke om å rane han, det kunne ha skjedd hvem som helst men døra hans var åpen. Vi spilte bort alle pengene vi fikk å kjøpte godteri for de pengene mens mannen satt igjen helt sikkert redd for sitt eget liv, Jeg kan legge til vi prøvde faktisk å gjøre det samme igjen på samme sted men politisirener som kom nærmere skremte oss og vi løp avgårde som jeg er glad for nå for jeg vet ikke om mannen hadde klart enda engang å oppleve det. Nå hadde ikke hasj den samme effekten lengre og jeg trengte noe som ga meg mer og da oppdaget vi makka og hyppere ( amfetamin og rohypnol) det var faen meg saker det når man fløyt rundt på makka å hørte på 2Pac, fy faen å digg det var og når rusen var over var det bare å dytte nedpå noen hyppere så roa kroppen seg, eneste som var kjipt med hyppere var lysten på å stjæle shit var der hele tiden. Jeg hadde klart å holde meg til makka og sånt så det ikke ble noe verre enn det men en av kompisene mine hadde tatt det litt lengre og han ble det vanskeligere og vanskeligere å være rundt for det handla ikke om våres rus lengre men hero rus og der var aldri jeg, Jeg begynte å henge mindre med han for hero folk var jo patetiske og hvem faen henger med de og jeg fortsatte videre med mine andre “kompiser” å levde livet med alkohol og makka for faen kunne jo drikke hva man ville uten å bli drita på makka men mer om det litt seinere for nå vil jeg snakke om han på hero. Det her kommer til å bli jævlig vanskelig å snakke om for han betydde/betyr fortsatt veldig mye for meg selv om kanskje mange ikke tenker selv men han var min kompis og jeg kunne ikke gi han helt opp, han hadde fått seg dame som var en nykkas så kanskje det skulle skje noe der men hver gang jeg møtte de så ble dama hans bare mer og mer sløvere og det var tydelig hun ble en jævla hero dame men en dag fikk vi høre han sleit litt så jeg fikk en kompis til å kjøre til han så vi kunne ta han med ut litt for å bare slappe av og han ble med men han sleit mye med hero og hyppere som de gjerne tok for å komme seg ned og når vi stoppa på en shell for å kjøpe en burger så stjælte han så mye at vi måtte bare komme oss bort før snuten kom, vi kjørte han hjem med våres tanker om fy faen narkis hero jævel, Når vi dro derfra var vi glade han var hjemme igjen så vi kunne slappe av, Dagen etter hørte vi han prøvde å ta livet sitt med å henge seg fordi dama hans hadde dumpa han noen dager før, han overlevde men det var et skrik for hjelp som vi aldri brydde oss om og vi bestemte oss for at vi kan ikke hjelpe han for vi hadde jo våre egne ting å tenke på som vår neste trip (vi hadde også på den tiden der funnet ut hva knips var og det kicka som faen) Jeg husker vi hadde dobble mercher og det var helt vilt hvordan kroppen reagerte på sol og livet var topp så vi ga faen i alt og alle, Livet smilte til meg hver gang jeg hadde 2Pac på cd spilleren og macca i lomma med hyppere så klart og noen knips til å starte dagen. Jeg tror det var andre året på ungdomsskolen jeg skulle begynne å kjenne på hva alene betydde når folk begynte å snu ryggen til meg for de ville jo ha et bedre liv og det hjalp jeg ingen med men min løsning på det var å samle yngre folk å true mine egne venner med kniv så de yngre skulle tro jeg var en storkar som ingen kunne kødde med men egentlig var jeg redd, redd for at de som hadde holdt ut med meg ikke ville være med meg mer og min løsning på det var jo å true for det var det jeg kunne. Jeg følte meg alene og jeg begynte å låse meg selv hjemme, aldri gå ut eller være sammen med noen men jeg hadde ingen å være sammen heller så jeg ble hjemme. Moren min på det punktet tror jeg kanskje var glad for at jeg holdt meg hjemme for da gjorde jeg ikkeno som kunne skade men hun stolte aldri på meg, hvis jeg gikk ut så fulgte hun etter meg for å se hva jeg dreiv med og det så jeg jo men sa aldri noe til henne om det. Liver gikk sin gang og jeg ble mer og mer mørkere for jeg hadde ikke slutta med alt men tatt opp mye av hasj røykinga igjen for å komme meg gjennom dagene og så møtte jeg en gammel kompis fra barneskolen som hadde fått forbud mot å være sammen med meg men nå brydde han seg ikke om det så vi hang sammen hver dag, Jeg fikk han til å begynne med hasj for så snill er jo jeg og vi begynte å finne metoder å skaffe penger på. Han var ikke kjent med noe sånt liv så jeg måtte vise han hvordan penger blir skaffet men han var litt mer bitch på sånne ting så måtte finne nye måter å gjøre det på, har kanskje glemt å si det men etter andre året på ungdomsskolen så ble jeg kasta ut så jeg måtte begynne på en “spesialskole” men det kan jeg komme tilbake til seinere men det jeg kan si er at den skolen skulle jeg ønske jeg gikk på tidligere men uansett han begynte å stjæle fra foreldrene sine så han kunne få penger og jeg tok også fra moren min og den nye typen hennes, jeg husker han oppdaga penger var borte så han begynte å legge lommeboka i bilen sin men jeg tok bare nøklene til bilen hans å ordna meg penger uansett. Jeg hadde møtt en dame som jeg ble sammen med og hennes venner var straighte som faen og de møtte meg med åpne armer uvitende at jeg ville til slutt fucke dem, Jeg husker en bursdagsfest de hadde ordna som var til meg, det var skikkelig greier med overraskelse og ballonger og drinker og sånt og det var et bra opplegg men jeg og kompisen min hadde ordna noen hyppere for han måtte jo få prøve det også og når festen var over hadde vi tatt mobilene til de fleste som var der for de var drita fulle å merka ingenting, Jeg solgte faktisk en av mobilene samme dagen på vei hjem og resten gjemte vi ute ved kompisen min så klart for jeg skulle ikke få skylda. Dagen etter ble kompisen min kjefta ut av alle og de visste han hadde tatt dem og jeg sa ingenting og han sa ingenting, Tror du ikke xdama mi som hun ble da og de anmeldte meg og kompisen min og jeg ble innkalt til avhør som vitne og kompisen min ble innkalt som skyldig noe som vi begge lo godt av det var jo oss begge som gjorde det. Jeg husker i avhøret de skulle ha meg til å si det var han som hadde tatt de men jeg sa ingenting og han sa ingenting så vi slapp fri,på det tidspunktet der hadde nok moren min gitt meg opp for jeg kan ikke huske hun henta meg engang men bare sa til meg jeg måtte flytte ut hvis det skjedde noe mer (jeg ble trua mye med å bli kasta ut av mora mi og jeg sov flere ganger ute for hun hadde låst døra) Nå var det bare meg og han alene sammen og vi begge kjente suget på hasj som vi trengte hver dag minst 3 ganger om dagen, mornings,ettermiddags og nattings. Kompisen min hadde fått seg lappen så vi begynte å kjøre rundt for å ordne shit og til den dag idag skjønner jeg ikke hvordan vi ordna penger hver dag men vi hadde alltid røykings. Vi kjørte rundt hver dag helt til langt utpå natta for vi hadde ingenting annet å gjøre og livet begynte å føles tomt ut igjen for oss begge, Vi ble kjent med noen folk som ikke hadde helt fått med seg hvem vi var men visste om endel jeg hadde gjort men alikevel ga de oss en sjanse, Vi hang hos dem hver eneste dag å spilte pc som de introduserte meg til og der fant jeg en annen versjon av meg selv, en versjon hvor jeg var “normal”, en versjon som ikke trengte å ruse seg hele tiden for jeg hadde venner som jeg kunne være hos å game sammen med og jeg begynte å kjenne at livet kunne bli noe for meg. Vi begynte å drikke ganske mye for det var jo normalt for kidsa når det var fest men de likte ikke dop som de kalte det så hvis vi tok noe så tok vi når ingen så men vi drakk noe sinnsykt hver eneste helg,det var fester på stranda det var fester hjemme hos folk og det var fester ute. Jeg møtte faktisk en dame som jeg ble sammen med på en fest og hun fortalte meg hun visste hvem jeg var og hva ryktene sa men hun likte meg uansett og vi var sammen hver eneste dag og jeg var lykkelig, hvertfall en liten stund. Kompisen min som jeg hadde hengt med begynte å bli borte fra meg siden jeg hadde fått meg dame og han hadde funnet en annen å henge med så jeg var igjen alene men ikke alene for jeg hadde jo dama mi og henne skulle jeg være sammen med lenge, Jeg hadde sluttet med alt utenom hasj som jeg bare noen ganger tok for å kunne overleve som jeg sa til meg selv og jeg følte livet var perfekt helt til jeg falt tilbake igjen. De nye vennene mine hadde funnet ut jeg røyka hasj fortsatt så de ville ikke være med meg mer og dama mi stod midt mellom sine venner og meg og hun valgte meg så utrolig dum hun var men hvordan skulle hun vite at jeg bare litt seinere fucka livet hennes også. Jeg begynte å røyke mer og mer igjen for nå hadde jeg ingen å passe meg for og jeg sank ned igjen i mørket med bare en tanke, skaffe penger. Dama mi på det punktet prøvde å få meg til å slutte med trusler om å dumpe meg hvis jeg ikke gjorde det og jeg løy ja jeg har skjerpa meg. Når jeg tenker tilbake på det blikket hun hadde i fjeset når hun oppdaget meg med en joint i hånda så minner det meg om det samme blikket som min mor hadde flere ganger, som mine venner hadde og stort sett alle rundt meg hadde, Jeg var igjen alene. Jeg søkte tilbake til kompisen min som hadde funnet en annen som også røyka for nå var jo kompisen min avhengig av å få i seg brunt og det passa meg bra for det var jeg også, nå var vi plutselig tre stykker som var sugne på brunt hver dag. Nå vil jeg egentlig snakke litt om det “spesial” skolen som jeg nevnte litt tidligere og det var en skole som jeg gikk på siste året på ungdomsskolen og der var det andre regler enn andre skoler, her hadde lærerne lov til veldig mye mer og jeg husker jeg tenkte faen det kan ikke være lov men joda mora mi hadde skrivi under på det så dette måtte jeg tåle. Alle som gikk på den skolen og vi var ikke mange kanskje bare 8stk var elever med problemer lignende meg. Det var en blitser,en boler,en drittunge med drittunge problemer,en jente med mor som hore og far som lastebilsjåfør,en gutt med adferdsproblemer som de kalte det og så var det meg, det var kanskje bare 6stk når jeg tenker meg om men uansett det var 3 lærere til 6stk og vi fikk en oppfølgning jeg har aldri opplevd før,det var folk som faktisk brydde seg om deg og ville ditt beste. Vi dro på turer, vi kjørte gocart og vi kjørte trail, vi lærte masse om ting som ingen andre var villig til å lære. Juletider lagde vi shit som vi solgte til folk som nisser som holder lykter og sånt. Jeg har aldri følt meg så bra og de vennene jeg fikk der (hvertfall noen av dem) var noe av de beste som har hendt meg. Jeg kan jo si at stort sett de fleste der røyka og gjorde andre ting men faen det var ingenting nytt men vi ble akseptert for den vi var selv om de ville vi skulle bli noe annet. Jeg hang mye med blitsern for hu var faen meg en kul dame as med foreldre som røyka selv og vi kunne sitte inne hos hu å blaze så mye vi ville, For en tid!. Det gikk mot slutten av det året og jeg skulle begynne på videregående, jeg hadde ingen anelse om hva jeg vill bli og trodde jeg ikke kunne bli noenting heller så jeg valgte byggfag for hva annet kunne jeg velge jeg som var en taper. Det er ikke mye jeg husker fra den skoletiden utenom at jeg hadde en lærer som beskyldte meg for å være fjern hver dag så jeg droppa tidlig ut av skolen og igjen var alene. Jeg satt mye alene hjemme igjen syntes synd på meg selv til en dag jeg møtte gamle kompisen min og han andre igjen som fortsatt hang sammen og røyka like mye så jeg tenkte fuck it la oss feste igjen. Det jeg skal fortelle om nå er noe som skjedde før jeg ble innkalt til militæret som jeg skal komme tilbake til men jeg fikk vite at en gammel kompis av meg hadde tatt overdose å dødd, Jeg skjønte ikke helt hvem det var først men når jeg fant ut hvem det var falt tårene som aldri før, Jeg klarte ikke stoppe å grine selv om prøvde for det var min gamle venn som tidligere hadde prøvd å ta livet sitt, det var en av mine gode venner som jeg ga faen i fordi han var hero jævel, jeg har aldri følt meg så jævlig som da og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre men visste at hvis jeg røyka mer så kunne jeg glemme, Jeg dukket ikke opp i begravelsen hans fordi jeg var redd for å møte gamle “venner” og jeg har fortsatt ikke vært på gravstedet hans fordi jeg er redd for å møte meg selv og hva jeg kunne ha blitt. Jeg kjenner tårene kommer selv nå mange år seinere og jeg blir mint på det hvert år da han døde to dager før bursdagen min. Tenk hvis jeg kunne ha gjort noe eller tenk hvis jeg hadde brydd meg mer, kanskje det ikke hadde vært sånn. Jeg klarer ikke skrive noe mer om det her så jeg gir meg nå men vit at jeg savner deg som venn hvert eneste år jeg blir mint på det for resten av året må jeg leve som om du aldri var her. Nå kom dagen hvor jeg skulle inn i militæret og det var skremmende for tror du ikke svina sendte meg til Finnmark rettere sagt Sør-Varanger. Jeg husker på sesjon så sa karen du kan ikke røyke deg en bønne på dass der oppe for det hadde jeg gjort på sesjon siden jeg hadde hørt det var det man måtte gjøre for å slippe unna militæret. Jeg vil gjerne takke han for at han gjorde det for det forandret meg helt. Jeg lærte jeg var en jævla pingle fordi jeg ikke klarte å løfte vekter og jeg lærte at jeg ikke var noe tøff for det fantes mye tøffere og sterkere folk der enn meg selv for nå hadde jeg ingen å lene meg på. Jeg fikk kompiser som gikk gjennom all dritten sammen med meg og vi ble bedre kompiser pga det. Jeg var så sinnsykt glad jeg hadde funnet noe som ga meg en følelse av å kjenne på livet er godt og jeg kjente livet var verdt det igjen. Det var ikke lenge igjen av året mitt da jeg fikk en skade i tåa som gjorde at jeg ikke klarte å fullføre det året så jeg ble sendt ned et annet sted som skjer i militæret når ting ikke funker men jeg var knust, jeg var tilbake igjen til håpløsheten og hver gang jeg fikk perm kom jeg hjem til de to kompisene mine og jeg røyka som aldri før igjen. Jeg var knust at mine drømmer ikke ble noe av og etter endt militærtid gikk jeg på dagpenger for jeg hadde ingen happy tanker igjen, moren min jobbet mye i utlandet og tanken på at jeg bare satt hjemme igjen å spiste maten hennes gjorde at jeg fikk kjeft hver dag uansett hva det var. Jeg følte meg mislykka igjen og mørket kom tilbake. Jeg fikk meg en jobb gjennom en venn av mora mi som ville hjelpe men jeg var ikke klar for det og endte med å miste den jobben siden jeg ikke ville lære meg jobben, jeg sank mer i mørket og moren min igjen ga meg opp. Det gikk en stund så fikk jeg meg en jobb hvor jeg trivdes, jeg følte jeg gjorde noe spennende, Det var egentlig bare en malerjobb men jeg kunne bli noe tenkte jeg igjen og var ganske fornøyd og jeg tjente nok til at jeg kunne flytte ut å leie en leilighet. Moren min var nok mest glad jeg kom meg vekk men sikkert også at jeg fikk til noe som hun kunne være stolt av, Årene gikk og jeg kjente på en mestringsfølelse som aldri før men så traff det meg igjen, sjefen hadde svindla en kommune så han ble sendt i en lang rettssak med fengsel og jeg satt igjen uten penger til å betale for meg,Første tiden gikk ganske greit for jeg hadde jo tross alt litt penger men når det tok slutt så inviterte jeg de to kompisene mine tilbake i livet og vi røyka som aldri før igjen i leiligheten. Jeg kan fortsatt huske jeg satt meg en spaghetti pakke å knaska den tørt for jeg hadde ikke en kjele til å koke den eller lysten heller så jeg spiste den for det var det jeg hadde av mat og hvis jeg fant noen flasker som andre hadde kasta fra seg kunne jeg kjøpe kneip brød som jeg kunne tyne i noen dager selv hvor tørt det ble. Jeg ble til slutt kasta ut av leiligheten og igjen var jeg tilbake der hvor jeg starta, mørket og meg med min mor men nå hadde mora mi fått seg en type og de var mye borte så jeg og kompisene mine fikk mye tid til å prøve ut nye ting som bensin (vi kalte det dunking) det er no fucka greier det men funker sinnsykt bra. Vi dunka på hver eneste mulighet vi hadde, kjøpte oss en bensindunk som vi fylte på å satt rundt på steder vi kunne gjemme oss å dunka, Det greiene der as var en sinnsyk rus for man opplevde så mye rart men veldig spesielt å gå rundt å lukte bensin fra kjeften. Typen til moren min gjorde noe som skulle vise seg å redde meg fra en verden som jeg ikke ville kjenne lengre og han lot meg bo hos han helt gratis til den dagen jeg finner meg en jobb igjen. Jeg bodde hos han i 2år gratis uten at han sa noenting,jeg spiste opp maten dems uten at han klagde,jeg lagde rot uten at han klagde og jeg røyka forsatt og det tror jeg han visste men han klagde ikke. På slutten av det siste året mitt hos han ble jeg tilbudt en jobb som jeg tok og da forandret livet mitt seg. Det var en jobb som var ekstremt fysisk men det betalte såpass mye at jeg kunne flytte ut å kjøpe meg en leilighet etter at jeg hadde fått spart opp litt med hjelp fra min mor så klart. Jeg var nå alene i en leilighet som jeg eide og jeg var stolt. Jeg møtte en dame som det egentlig ikke ble noe stort ut av men hun ble gravid og jeg var plutselig blitt en far. Det var veldig skremmende i starten og siden vi bodde 40min unna hverandre så ble det ikke så lett når jeg jobba så mye så jeg gikk glipp av endel av de første 9mnd selv om det skjer ikke så mye for min del da utenom å være der. Ungen kom og det ble en gutt og jeg var stolt men med tiden så ble avstanden vanskelig og jeg ble mer og mer utelatt fra barndommen hans, De gangene jeg var der ble jeg kalt mannen av mora så ikke hennes sønn skulle kalle meg pappa og det gjorde vondt og igjen sank jeg ned i mørket men denne gangen var jeg alene og jeg ble hard på flaska. Hvis jeg skal tenke tilbake tror jeg nok at jeg drakk en flaske med Jack Daniels hver eneste dag og jeg gråt hver eneste dag siden jeg ikke fikk se sønnen min. Jeg prøvde desperat med advokat om at jeg skulle få se han men det var en unnskyldning hver gang og på den tiden hadde mor all sin rett og far ingen (hvertfall det jeg følte.) Jeg husker jeg hadde kjøpt syrefaste hansker og jeg hadde kjøpt syre fra en malebutikk som de solgte og jeg sa jeg trengte det pga maling på mursteiner og sånt og jeg var klar,hun skulle dø for det hun hadde gjort mot meg. Den dagen drakk jeg så mye,sikkert 2 flasker jack så jeg klarte ikke komme meg noen sted og det er jeg veldig glad for idag for hun fortjener jo ikke det selv om hun gjorde det hun kunne for at jeg ikke skulle få se han og selv om jeg hørte seinere at hun har sagt jeg er død til han,min eneste sønn som jeg aldri fikk oppleve vokse opp men nå må jeg gi meg igjen for det også gjør for vondt å tenke på eller snakke om uten at tårene kommer. Jeg drukna meg i jobben med å jobbe så mye jeg kunne å drakk resten av tiden for å glemme, jeg gama på pcn jeg hadde kjøpt med en lillebror til en kompis av meg som jeg også skal fortelle mer og han har jeg fortsatt kontakt med idag. Han var lillebroren til en av de to jeg hang med på slutten og han hadde aldri smakt hasj før vi viste han det, for noen idioter vi var for hadde vi visst hvor mye dritt det hadde gitt han i livet hadde vi nok aldri gjort det. Han har hatt det jævlig tøft og det kommer fra meg og min historie og jeg kan si at idag har han det bra igjen og jeg er sinnsykt stolt av han som kom seg ut av mørket sitt og at han prøver på er normalt liv, Jævlig stolt av deg Louie selv om jeg aldri kalte deg det eller har sagt det til deg men jeg er det. Årene gikk igjen og nok en gang møtte jeg en dame, en dame med to barn på 1år og 3år som også hadde hatt det tøft men på andre måter som gjerne en aleneforsørger er (la oss være ærlige alenemødre heter det for vi fedre er ikke mye der.) Hun er det mest fantastiske som noen gang har skjedd meg og jeg er så glad jeg møtte henne og hennes to unger som jeg stolt inni meg selv kaller mine unger selv om de ikke er det. Jeg har bodd sammen med henne og kidsa nå i 10år og jeg er så glad for det men her også er det ting jeg må si. Når jeg møtte henne var jeg på mitt verste med hasj og jack og alkoholen oppdaget hun når hjalp meg med å flytte for da så hun alle tomflaskene men hasjen sa jeg aldri noenting om. Vi hadde bodd sammen i 8år tror jeg når jeg skulle gå på en smell å bli oppdaget at jeg røyka, hun ga meg klar beskjed om at det går faen ikke og hun har unger som er avhengig henne og meg til å være styrken dems,hun forlot meg ikke men hun ga meg en sjanse, en sjanse til å bli bedre og med det forteller hun meg det er en person i deg som er så snill og hun vil gjerne den personen skal vise seg og ikke han andre som mørket har tatt over. Jeg var så skamfull og jeg ga meg med røykinga, det var ganske tøft men jeg kan si med stolthet nå at jeg røyker ikke mer og alkoholen har jeg satt på hylla der den skal være, Eneste problemet jeg hadde nå var jobben som tok over all tid jeg hadde med de.Vi har snart bodd sammen i 11år og de første 10årene har jeg jobbet så mye at til slutt måtte hun si du kan ikke la jobben ta over livet ditt for det gjorde den, jeg gikk til fastlegen min for første gang og fikk klar beskjed om at jeg var depressiv og hun var redd for hvordan jeg hadde det, Jeg har aldri tenkt over at jeg kanskje er det og har alltid gjemt mine følelser og tanker for andre for hvorfor skal jeg bry dem med det men måtte til slutt innse det selv at jeg var farlig nær å destruere meg selv hvis jeg kan bruke det ordet og det bare over en jobb. Jeg bestemte meg for å slutte i jobben men ikke før jeg hadde spart opp penger fra jobben så jeg var sikker på at ingen skulle lide noen nød men de 2årene der var nok de vanskeligste jeg noensinne har hatt for nå var det vanskelig å skjule mine tanker og følelser nå som det har blitt påpekt at jeg har dem. Jeg har vært så nær å ende livet men tanken på de to kidsa og min elskede gjør at jeg holdt ut. Jeg har nå sluttet i jobben og jeg prøver å finne meg noe nytt men det må jeg si ikke er lett i dette landet. Jeg skriver nå det her til deg som kanskje leser dette å tenker jeg har det verre eller kanskje tenker fy faen det er jævlig eller til deg som tenker for en taper, Jeg er en taper men jeg er en taper som vet det og skulle ønske han kunne fortalt det til hele verden for jeg er ikke perfekt og jeg kommer aldri til å prøve være det men la meg fortelle deg en historie, en historie om en person som mot alle odds ikke ga opp, en person som sitter her å skriver til deg nå, en person som ber deg aldri gi opp, en person som rett og slett elsker deg for den du er og vil aldri dømme deg for jeg eller du eller de andre kommer aldri til å være enige om alt men tilsammen kan vi være enige om en ting og det er at du er faktisk bra nok og du utgjør noe helt spesielt og sammen kan vi skape noe som vil igjen gi tilbake til den neste som lar mørket komme over seg. Jeg kommer aldri til å være den personen jeg vil jeg skal være men jeg kan våkne opp hver dag for å motbevise at jeg ikke er den personen du tror jeg er så la meg ligge her i et håp om at akkurat du leser dette å tenker takk for at du er den du er for uten deg er jeg bare en person som mørket igjen kan ta over