Er det flere som opplever alle dager er like, mer eller mindre? Stå opp, jobb, gå hjem, dusje, spise, sove?
Uten venner, familie eller bekjente å prate med eller være med?
mine dager går stå opp jobbe sitte hjemme og spille alene og gå til sengs alene
Jeg hadde det slik før. Men så forandret det seg brått, og det viste seg at det var gode grunner til det. I ettertid ser jeg at den forandringen ikke var negativ, fordi jeg trengte å komme ut av mine fastlåste mønstre. Men utfordringen (som vi alle møter på) er at ingen andre enn deg selv kan vite hvordan det må gjøres. Andre mennesker kan bare fortelle hva som har fungert for dem selv, og det er ikke sikkert at det samme vil fungere for deg.
Hørtes ut som en opprinnelig negativ forrandring. Men fint den viste seg å være positiv.
Hva fungerte for deg? Hva bestod din forrandring i?
Min består i “Den edle kunsten å gi faen” av Mark Manson. Å lese denne altså.
Og bestemme meg for William James sin måte å håndtere verden på. I ett år skulle han behandle alt som skjedde ham som 100% hans eget ansvar.
Kan like gjerne gi det et år med fullt ansvar. Tilværelsen/livet, eller et evt videre liv, altså. Istedenfor å bare avslutte sånn tvert. Med en gang liksom.
Det opplevdes umiddelbart som en negativ forandring, og det forteller meg at man ikke ukritisk kan stole på det subjektivt opplevde, men også må vurdere saksforholdene objektivt og analytisk.
Jeg kjenner ikke til de to du nevner spesifikt, da jeg har brukt andre kilder i samme prosess. Å behandle alt som skjer som om det er 100% ens eget ansvar kan være en nyttig øvelse dersom den trengs for å komme videre, men det kan også slå feil dersom man ut fra den begrunnelsen begynner å ta ansvar for ting som juridisk ikke er ens eget ansvar.
Har du ikke kontakt med familien?
Nei har ikke det
Jeg opplever at livet har ganske lite positiv variasjon å by på, i det store og det hele. Det blir forskjellige små variasjoner av “galt”, uansett. Så det blir mye kamp for nye små variasjoner av “galt”, som man håper er litt mindre galt enn det andre. Kanskje er det noen ganger bedre å riskere litt mer for å få noen nye opplevelser.
Hvilke kilder har du brukt?
Tror forresten jeg har lest noe om det i en post, men vet ikke i hvilken post…
Enig i det med ansvar. Det var forsåvidt poeng i denne boken også. At en ikke skal ta ansvar for alt.
William James for eksempel var født med dårlig fysisk helse. Han kan jo ikke ta ansvar for dette siden han neppe valgte det selv liksom. Før han ble født. Men han kan ta ansvar for tankene sine, som fører til følelser og handlinger.
Det er det jeg prøver på/skal prøve på da.
Livet har ganske lite positivt variasjon å by på, men da betyr det at det er noe positiv variasjon i livet ditt?
Høres på en måte ut som om det er nettopp det du skriver " bedre å risikere litt mer for å få noen nye opplevelser".
Gjort det i det siste forresten? Førte det til noen/flere positivte opplevelser for din del?
Jeg ser du er en engasjert bruker, @Gollum .
Ja da, på ett nivå er det mange små positive ting, men det er en konstant strøm av noe negativt som penetrerer alt. Denne strømmen er også blitt lettere enn den en gang var, så det er utvikling, men jeg kan fortsatt ikke vitne om at «det ordner seg» eller noe i den duren.
Jeg har gjort mange sprell i noen år, og det kan jo i det korte løp gå begge veier, men i det lange så er det måten å bli klokere på. Ikke bare satse på det trygge i det vante. Ikke at det er nødvendigvis noe feil i det heller, om man synes det vante er et sted man orker å forbli.
Veldig mange forskjellige: Jordan Peterson, B.K.S. Iyengar og Hans Skjervheim for å nevne noen få.
Peterson og Iyengar skriver bl.a. om viktigheten av å lage og opprettholde gode rutiner i hverdagen. Hans Skjervheim skrev mye om hvordan vi alle er (handlings)objekter i hverandres subjektive virkelighet, også kjent som intersubjektivitet.
Åj. Hørtes ut som spennende lesning og interessant lesning.
Disse vil jeg også gjerne lese.
Høres egentlig litt ut som livet mitt på jobb, det du beskriver. Bortsett fra at jeg ikke ville sagt det er MANGE positive ting. Skjønt jeg antar at dersom jeg hadde fått min egen hjerne med på å tenke annerledes om ting/det som skjer så hadde det trolig sett/opplevdes mer positivt. Der, på min jobb, er det også en konstant strømm av negative ting/opplevelser som ødelegger alt.
Men høres ut som om du tørr å bevege deg liksom. I en retning, og tenker positiv om det (du blir klokere) uansett utfallet av dine sprell.
@Gollum Jeg er trygdet selv. Jeg var aldri skapt med arbeidsbasillen. Det kan være valget mellom pest eller aids det der, å jobbe eller ikke. For uten jobb så har du ikke mulighet til utvikle deg på samme premisser som flerparten. Samtidig kan jobb også ødelegge muligheten til å bevege seg på en positiv måte.
Fint å høre at du leser Peterson også. Viktig person om dagen.
Åja, hvorfor er han viktig?
Tydeligvis (jeg) ikke så oppdatert på nyheter/hva som skjer ute i verden😊…
@Gollum Det er kanskje en bra ting for sjela det, å ikke være for oppdatert. Jeg har meldt meg ut flere ganger i livet. Det er bare å søke Jordan Peterson på youtube, så skjønner du fort hva jeg mener.
Ikke helt det samme som å høre ham snakke i virkeligheten, men du får ihvertfall et inntrykk. Han kommer egentlig ikke med så mye nytt (hvis man har lest en del historie og filosofi fra før) , men har gode forklaringsmodeller for vår tid.
Jeg vil si JP er en viktig person i samtidsdebatten av mange grunner. Bl.a. fordi han faktisk mener noe om verdispørsmål, og kan belyse dem ut fra sin faglige bakgrunn som psykolog samtidig som han klarer å holde en akademisk distanse til sine personlige verdier.
Frikar. Så du har hørt han i virkeligheten ja. De fleste har ikke tilgang til det da. Og jeg skal love deg at jeg har et fått et solid inntrykk gjennom alt jeg har sett. Det er enormt med youtube-materiale. Ikke at jeg nødvendigvis er enig i alt. Men ja, viktig stemme.