Det jeg vet idag hadde jeg trengt for lenge siden og muligheter går tapt med tiden. Hvordan reiser man i tiden?
Det går dessverre ikke an å reise i tid. Jeg har skulle ville gjort det selv, og prøvd flere ganger å gjøre ting om igjen, men det er ikke slik det fungerer.
For meg har det vært en sorg jeg har måtte få ut og bearbeide, sorgen over de tapte mulighetene, og så få den opplevelsen av at det går an å skje fine ting nå likevel. Det har hjulpet meg til å mer og mer fokusere på her og nå, og på de gode tingene som skjer og som jeg vil skal skje, her og nå. Det er da ikke lett. Det kan være lettere, og mye tryggere, å tenke på hva som jeg ville ha gjort annerledes før, enn hva jeg vil gjøre nå. Når man ser tilbake på ting, syns jeg det iallfall er lettere å se hva jeg skulle ønske jeg hadde gjort da, enn å vite hva jeg vil gjøre nå.
Det kan da være fint også å se at ting kunne ha vært annerledes før, fordi det iallfall for meg nå, begynner å gi meg håp om at ting kan være annerledes nå.
Er det ikke rart hvordan vi vet så godt hvordan vi skulle gjort ting da, men det er på noen måter for sent nå når vi vet? En skjebnens ironi. Årene går jo faktisk, vi blir eldre og kroppslige forusetninger kan aldri bli de samme. På den positive siden, så kan jeg si at min helse både psykisk og fysisk er sterkere enn for 10-15 år siden.
Her og nå-fokus er akkurat det det gjelder, det er jeg helt enig i, selv om det kan virke annerledes. Det er rett og slett slik at mulighetene for her og nå er sterkt koblet til hva en gjorde og fikk til før. Spørsmålet er om en kan få stablet et liv på bena læll uten store hull på innsiden.
Da kan det være nyttig å ansvarliggjøre de som visste det allerede den gang, men som aldri sa noe.
Om ikke annet som en metode for å komme videre selv.
Jeg forstår ikke metoden helt, Frikar. Det høres litt likt ut det å skylde på andre, og det virker mest unyttig så langt jeg kan forstå. I alle fall om vi snakker om de nære og kjente. Mitt inntrykk er de fleste av dem ble hevet ut i dette livet og visste ikke en dritt om åssen det skal leves selv. Nå virker det nesten som at jeg selv vet mest om det å leve og fortsatt vet jeg nær null. Du snakker kanskje om øvrigheter og slikt? Hva vi lærer i skolen og hvordan vi blir sett i diverse sammenhenger? Da er jeg tilbøyelig til å tenke mer på ansvar
Skyld og ansvar er to forskjellige ting, så her tar du feil.
Jeg har allerede gitt deg begrunnelsen og ser ingen grunn til å utdype dette ytterligere.
Det var derfor jeg sa at det hørtes ut som å utdele skyld, fordi skyld og ansvar ikke er samme ting… så hva betyr det da å ansvarliggjøre noen for noe i fortiden?
Forklaringen din er at da kommer en seg kanskje videre. Jeg ser ikke hvordan ansvarliggjøring skulle hjulpet meg å komme videre på noen måte.