Jeg har opplevet psykoterapi som ung voksen. Det var basert på min utlevelse av homofile følelser som yngre. I 1982 ble homofili fjernet som psykiatrisk diagnose ved norske psykiatriske sykehus. Folk som ble behandlet før det, ble ødelagt i følelseslivet sitt og forsøkt konvertert til heterofile følelser. Jeg syntes psykoterapi var vondt. Homofile følelser er fortsatt tabuemne for mange, og livet kan være veldig vanskelig for homofile innen psykisk helsevern. De fleste er skremt av sine egne følelser, og fordømmer segselv. Jeg mener at å akseptere egne følelser er viktigst. Jeg er medlem i homofil organisasjon FRI, men jeg opplever at det er lite forståelse for det. Jeg ønsker å diskutere dette med andre på Sidetmedord. Jeg er medlem av Mental Helse Norge, og ønsker at FRI og MHN kommuniserte bedre på dette temaet.
Akseptere egne følelser? Uhørt
2 i mærmeste familie er homo, ser absolutt ingen problemer med det. Kan faktisk ikke forstå i det hele tatt hva som skulle være problemet for andre. Flertallet er hetro. Bety
At flertallet er hetro betyr ikke at mindretallet har feil.
I min familie ble jeg ikke akseptert som homo, men ble lagt inn på psykiatrisk klinikk med deres ønske om at jeg skulle terapeutiseres til å bli heterofil. Jeg forstod ikke hva de mente da, men jeg ble konfrontert med psykolog som sa jeg måtte styre mine lyster. Han sa at rumpepulere måtte ha terapi. Jeg ble helt paff, fordi jeg hadde gått ut av skapet, og levet ut mine følelser som homofil i samfunnet. Men jeg møtte andre homofile innen psykiatrien som strevet med fordømmelsen, og flere jenter viste interesse for sex med meg. Dette ble et svært vanskelig problem innen det psykiske. Jeg ble ulykkelig, og jeg ble deprimert. Jeg håper det er anderledes idag for homofile innen psykisk helsevern. Jeg føler at FRI burde hjelpe homofile i psykiatrien.