Mister både mot og motivasjon av å ikke få til å bevare rutiner i livet… Så mens jeg satt i sofaen her, skrev jeg en liten historie om Ingen og Noen. De kommer og går akkurat som det passer dem, nå bor de her. Har du hilst på de?
Noen og Ingen var to fine og artige skapninger som bodde i huset her.
Det var bare Ingen som Noen gang løftet en finger…
Selvom Noen og Ingen bodde sammen, så betydde det ikke at de kjente hverandre. Men de var likevel enig om Noenting.
Noen gjorde det og Ingen visste det.
Det var ofte slik i huset her hos meg. At Noen burde gjøre noe, men Ingenting har skjedd.
Det verste er at Ingen sier at hen aldri vet noe. Selvom hen åpenbart lyver.
Det rareste er at Noen har flyttet en del rundt om i husene her, og såklart vet Ingen hvorfor.
Jeg spurte Ingen om svar, men ingenting skjedde. Kanskje Noen vet det?
Det henger fortsatt klær på klesstativet mitt, Ingenting blir gjort, og Noen skulle gjort det for flere dager siden.
Det samme svaret får jeg gang på gang, Ingen “vet” hvorfor. Noen burde vite noe, eller?
Hybelkaniner har tatt seg ganske til rette i huset her, spesielt i husets kriker og kroker.
Krik og Krok har sagt flere ganger at Noen må tørke støv, men Ingen vet hvem. Så da ga jeg det et forsøk til, å spurte Ingen, hvem da? Men som vanlig visste Ingen ingen verdens ting.
Det samme skjer med alt av husarbeid. Noen gjør Ingenting og Ingen gjør Noenting.
Kommer ingen vel med den leken…