Hei.
For meg hjelper det om jeg greier å fokusere på noe annet, f.eks. se på en serie jeg har et godt forhold til eller spise noe søtt hvis jeg har panikk, og registrere at jeg har angst, men ikke “jage” etter følelsen liksom. Bare la den være der, samtidig som jeg prøver å få fokuset over på noe annet. Det er ikke det samme som å skulle få angsten bort, men at man fokusere på noe annet samtidig som man kjenner at man har angst.
Det avhenger litt sånn også hva som gir en angst. Hva som stresser en så veldig. Og jeg selv vært så stresset at jeg bare måtte ta bort alt mulig press, og på en måte begynne helt på bunn igjen, med småting. At jeg liksom belønnet meg selv for de minste ting jeg greide å gjøre. Og godtok at akkurat nå greier jeg ikke å gjøre det eller det, men at jeg ønsker å gjøre det senere.
Jeg har også ofte angst før jeg skal gjøre ting, men når jeg har lært meg til å godta at det er slik, uten at jeg lar det stoppe meg, så går det greit, og jo flere ganger jeg har vært igjennom det, jo bedre. Det er da fortsatt mange ting jeg ikke greier å gjøre, fordi jeg rett og slett blir så stressa at jeg ikke greier å være meg selv, og da må jeg vente med dem. At jeg opplever det som om jeg gradvis, steg for steg øver meg på å greie å gjøre ting jeg er mer og mer redd for.
Det er også mange teknikker for å roe seg ned, som kan være nyttige, men også å vekke seg selv når man blir fastlåst. Det viktigste tenker jeg er å ikke stresse seg selv enda mer opp. Om man greier å være vennlig mot seg selv om man har det slik, eller selv om man ikke greier ting, så er min erfaring at man blir mindre redd og stresset neste gang. Ellers, hvis man blir sint på seg selv eller noe sånt fordi man ikke greier ting eller blir slik - noe jeg har blitt før, så blir man jo bare redd for det å ikke greie ting, og da tørr man jo heller ikke prøve det.
Jeg har hatt veldig stor nytte av en manual fra Modum Bad som heter “Mindfulness og medfølelse”. Den har både mange forklaringer og øvelser - den brukes i traumebehandlingen.
Når angsten er som verst, så er man ikke særlig rasjonell, og da er det ikke lurt å skulle prøve å fikse den eller gjøre noe. Da handler det bare om å stå i øyeblikket, se om det er ting man kan gjøre som gjør en om bare litt roligere, som gir en om bare litt en liten pause. Alt som er litt godt, er bra. Og at man ikke gjør ting verre i panikken, er bra.
Jeg håper dette kan være til litt nytte.