Hei, jeg er jente (22 om 2 uker) og har senebetennelse i håndleddet fra butikk yrket (klær og bokhandel) Det roet seg ned lenge, men nå i jula har det blitt verre fra rushet. Jeg har ikke vært hos legen men legevakten har sakt 2 ganger over tlf at dette er nok senebetennelse i går en kollega som også jobber som sykepleier på legevakten på haukeland. Og likavel klarer jeg ikke akseptere det. Tenk om jeg har kreft og ingen har oppdaget det enda, er alt jeg tenker selv om dette er fullstendig uhørt med symptomene mine siden de er textbook senebetennelse. Det er så betent det er en kul i håndleddet mitt som jeg fikk beskjed var bare de betennte senene og at dette var ufarlig.
Jeg får det bekreftet igjen og igjen at dette er en standar senebetennelse og likvel går tankene. “de har jo ikke sett ordentlig.” “Har hatt det i et år men hva om det egt bare spreer seg uten jeg legger merke til det” “Jeg vet dette er uhørt men hva om jeg er en av de få” “Jeg har ikke kreft i familien så jeg må jo bli førstemann.”
Legeangsten er like gale. Har fått beskjed av psykologer og ikke dra fordi da klarer jeg ikke stoppe. Det er som om jeg venter på dødsdommen. Helseansgten kommer fra cptsd så det er ganske kompleks. Men nå har jeg truffet veggen. Jeg er så redd for angst at jeg får angst. Jeg er så redd for symptomer at jeg får symptomer. Jeg klarer ikke stoppe denne onde sirkelen