Det hele startet i sommer med langvarig hodepine. Fikk raskt legetime og CT av bihuler i august og bare en liten fortetning av en inngang. Neste gang jeg var hos legen hadde jeg sure oppstøt, klumpfølelse i halsen og psykisk utmattet av div styr i familien. Legen sa da at dette var psykosomatiske lidelser, for mye stress over lang tid.
Ble sykemeldt fra jobb og kroppen sa helt stopp. Jeg klarte ikke å gjøre noe og lå på sofaen i to uker.
Nå har kroppen kommet seg betraktelig, men jeg sliter en del med vonde tanker som sikkert er angst. Tenker mye på at jeg har als og er veldig redd for dette. Mye av dette pga at symptomene ikke blir bedre, men verre. Noen har vart en stund, og noen har nettopp kommet.
Jeg sliter med klumfølelse i hals,
nummen tunge som fører til at jeg føler jeg blir sliten/må konsentrere meg for å snakke rent (ingen har lagt merke til noe uvanlig),
rar smak i munnen,
Følelse av økt spyttproduksjon,
vondt i fortennene,
stiv i mange ulike muskler/ledd som kommer og går,
Mye hodepine i det siste,
Kramper i leggen,
følelse av skjelving i kroppen.
Jeg har vært til legen mange ganger i høst, og har vært til ØNH-lege og sjekket halsen, ingenting galt. Jeg snakker også ofte med psykisk helse i kommunen.
Jeg er bare 33 og kvinne, og denne sykdommen er jo sjelden. Men jeg klarer bare ikke å få den ut av hodet mitt. Noen ganger tenker jeg at ingen tar meg på alvor, men samtidig vet jeg at det mest sannsynlig er angsten som gjør dette. Selv om det er veldig vanskelig å forstå.
Noen andre som har opplevd noe lignende? Kan angst gjøre at man får flere symptomer på det man frykter?
Hei! Jeg kom nettopp over innlegget ditt. Håper du har det bedre nå. Har ikke hatt spesifikt de symptomer du beskriver, men jeg har selv sterk helseangst og tror hele tiden at noe er galt. Og ja, jeg tror at symptomer forsterkes av at man tenker for mye på det! Du skal bare vite at du ikke står alene i helseangstens helvete ❤️
Det er vel lenge siden du skrev dette og forhåpentligvis går det bedre med deg nå.
Jeg tenkte bare å si at jeg har hatt det akkurat likt som deg å det du beskriver, og har det titt og ofte nå også. Jeg var på en lang runde i fjor som var forårsaket av helseangst (skjønner jeg nå) med mange utredninger som involverte røntgen, MR, koloskopi, gastroskopi, utredning hos nevrolog på Aleris og ikke minst en hel rekke blodprøver. Jeg var først sikker på at jeg hadde kreft, så gled det over til at jeg hadde MS og så helt over til ALS for man skal vel alltid innom det verst tenkelige før det snur.
Alt av prøver og tester viste ingen ting annet enn en frisk kropp, så da var det og ta til takke med at det er angsten og hjernen som spilte meg ett puss og det gjør den fra tid til annen fortsatt.
I perioder med mye stress (jobb og privat) så blusser problemene mine opp igjen, og de er forsvinnende likt det du beskriver ovenfor.
Leamus og kramper i legger lår
Leamus i ansiktet og overkroppen
Anspent kjeve/sliten tunge med følelsen av og ikke kunne snakke skikkelig
Vondt i magen og lite matlyst
Utmattende følelse i kroppen forøvrig, kjennes kraftløs ut
Det jeg slet mest med i fjor når dette sto på som værst var følelsen av at alle symptomer ble værre og at det ikke bedret seg. Jeg kunne ikke fatte at det kunne være psykiskt når det føltes så reelt og ble frustrert over at legene ikke fant ut noe som feilet meg.
Men over 1-år senere så kan jeg konstatere at det er fakta, og at det er angsten som tar overhånd og kjører kroppen i grøfta og sliter deg ut mentalt.
For det er så enkelt noen ganger at det er forsvinnende liten sjanse for at man skal endre opp med slike sykdommer, og som legen min sa til meg på slutten, skulle det være sånn at man ender opp med en av disse sykdommene så får man ikke gjort annet enn å leve med det. Vi kontrollerer dessverre verken sykdom eller utfallet av disse, det vi kan gjøre noe med er oss selv og vår egen psyke igjennom samtale med familie, venner og profesjonelle. Ta vare på kropp og sinn og finne roen nok i hverdagen til å kjenne på hvilepulsen.
Håper det går bedre med deg i dag og at du, som meg, skjønner at av og til er hjernen vår største fiende.
Føler veldig med deg. Jeg har selv mange av symptomene du/dere beskriver. Føler ofte på en indre dirring/skjelving. Har hatt leamus over hele kroppen siden slutten av mai i fjor. Akkurat nå føler jeg meg kraftløs og særlig i en arm. Skjelver og er helt tom for energi. Klarer ikke fjerne tanken fra de mest brutale sykdommene. Tatt det meste av undersøkelser og finner ingenting. Men er ikke overbevist og frykter fremdeles det værste om at jeg har en treigere versjon av de ulike sykdommene som gjør at det ikke har blitt diagnostisert enda.
Hei. Forstår utrolig godt hvordan du har det. Jeg sitter akkurat nå oppi et angsthelvete, som ble utløst av en kul jeg oppdaget. Naturligvis var kreft det første som kom opp når jeg søkte dette opp på Google. Jeg var innom legen først etter 2 dager, men fikk bare beskjed at dette var en ømhet og ville gå over. Fikk beskjed om å komme tilbake etter 3 uker dersom det ble verre. Jeg klarte å pine meg gjennom 2 grusomme uker der jeg hadde overbevist meg selv om at 2024 kom til å være mitt siste år, til jeg til slutt tok kontakt med lokal legevakt da jeg ikke er i min hjemkommune for tiden. Fikk tatt ultralyd og bekreftet at dette kun var en betennelse. Fikk utskrevet voltaren og ble fort bedre både fysisk og psykisk.
Så kom muskelsmertene. Jeg ble helt nummen og hadde smerter i både armer, ben og kjevepartiet. Problemer med å svelge hadde jeg også. Dum som jeg var gikk jeg igjen og søkte dette opp og kom innom alt slags grusomme sykdommer som MS og ALS akkurat som deg. På dette tidspunktet følte jeg meg enda verre enn det jeg gjorde i starten. Verst var det når man skulle legge seg med alle tankene i hodet og selvsikkerheten om at man snart kom til å dø en grusom død. I tillegg var jeg på dette tidspunktet på en ganske krevende del av et kurs, som jeg per dags dato fortsatt er på.
Ting ble så ille at jeg tok kontakt med en psykolog som allerede etter 5 minutter kunne fastslå at jeg hadde helseangst. Hun mente at denne kulen jeg oppdaget kun var en katalysator for angsten, og at dette var en «long time coming» basert på psykiske plager jeg har hatt før og stresset på arbeid og kurset jeg er på nå spesifikt.
Dette var en uke siden og har fortsatt vondt i muskler, og er utslitt både fysisk og psykisk. Jeg prøver å ta en dag av gangen og tenker for egen del at jeg kommer til å dra til legen dersom ting ikke har bedret seg etter jeg har kommet tilbake i hverdagen fra kurset
Hvis jeg skal komme med noen tips til deg har følgende ting funket for meg for å roe meg ned:
Svømming, badstue og «cold plunge»
Lytte på avslappende musikk
Drive med noe for å få hodet over på andre tanker (For meg er gaming utrolig bra)
Og sist men ikke minst har det å være åpen med familie og venner om angsten vært utrolig viktig. Vet ikke om det er en chatfunksjon her inne men ta gjerne kontakt når du har det vanskelig. Å snakke om det hjelper ofte mer enn man tror :)
Er midt i er angstkaos om dagen. Mange rare symptomer i kroppen som jeg tror er det ene eller det andre. Får hele tiden høre at angst kan manifestere seg som smerter i så og si hele kroppen. Jeg har valgt å slutte å Google symptomer eller sykdommer. Vet ikke om dette er aktuelt for deg. Føler veldig med deg. ❤️Jeg er 35 og får høre at jeg er ung og frisk og lite sannsynlig at jeg har de sykdommene jeg har vært redd for.