Det hele startet i sommer med langvarig hodepine. Fikk raskt legetime og CT av bihuler i august og bare en liten fortetning av en inngang. Neste gang jeg var hos legen hadde jeg sure oppstøt, klumpfølelse i halsen og psykisk utmattet av div styr i familien. Legen sa da at dette var psykosomatiske lidelser, for mye stress over lang tid.
Ble sykemeldt fra jobb og kroppen sa helt stopp. Jeg klarte ikke å gjøre noe og lå på sofaen i to uker.
Nå har kroppen kommet seg betraktelig, men jeg sliter en del med vonde tanker som sikkert er angst. Tenker mye på at jeg har als og er veldig redd for dette. Mye av dette pga at symptomene ikke blir bedre, men verre. Noen har vart en stund, og noen har nettopp kommet.
Jeg sliter med klumfølelse i hals,
nummen tunge som fører til at jeg føler jeg blir sliten/må konsentrere meg for å snakke rent (ingen har lagt merke til noe uvanlig),
rar smak i munnen,
Følelse av økt spyttproduksjon,
vondt i fortennene,
stiv i mange ulike muskler/ledd som kommer og går,
Mye hodepine i det siste,
Kramper i leggen,
følelse av skjelving i kroppen.
Jeg har vært til legen mange ganger i høst, og har vært til ØNH-lege og sjekket halsen, ingenting galt. Jeg snakker også ofte med psykisk helse i kommunen.
Jeg er bare 33 og kvinne, og denne sykdommen er jo sjelden. Men jeg klarer bare ikke å få den ut av hodet mitt. Noen ganger tenker jeg at ingen tar meg på alvor, men samtidig vet jeg at det mest sannsynlig er angsten som gjør dette. Selv om det er veldig vanskelig å forstå.
Noen andre som har opplevd noe lignende? Kan angst gjøre at man får flere symptomer på det man frykter?