Jeg har i mange år slitet med stress og angst, det starta med da jeg var yngre rundt 15-20 år at jeg var redd for hva som skulle skje etter livet og tanken av å leve foralltid skremte alt ut av meg og jeg pleide å skrike og føle meg hjelpesløs. jeg er nå 25 år og har ikke hatt det problemet siste 3 årene, men har hatt dødsangst mye forsatt er ikke lenger men er redd for å dø fordi jeg elsker å leve. men så fikk jeg masse panikkanfall fra 18-22 årene der jeg virkelig hver gang var sikker på at nå skal jeg dø og jeg var innom legevakta og ringte ambulanse kanskje totalt nå 50-70 ganger og jeg hadde høy puls trang i pusten og alt panikkanfall tar med seg. har kommet meg for det meste over dette der jeg ikke har anfall der jeg tror jeg skal dø. men som du skjønner har dette vært veldig slitsomt over tid både psykisk og fysisk. og nå sliter jeg med hverdagslige symptomer som ekstrem og ofte svimmelhet, ofte utmattelse, sosial angst til tider. prikking i kroppen. vondt i. brystet. sliter noen ganger med pusten mye musklersmerter helt oppi hodet. mentalt tåke . forvirrelse og sliter med å være tilstede. alt sånt har blitt hverdagslig svak i bena. øm i kroppen. Noen som sliter med det samme?
Hei Anders. Skjønner veldig godt hvordan du har det. Har selv slitt med dødsangst for en del år siden. Ble bedre etter en stund, da jeg overbeviste meg selv om at man uansett kommer til å dø, og derfor ikke burde bruke livet sitt til å tenke på det. Ettersom vi ikke har noen kontroll sånn egentlig over dette er det ingen vits i å bruke energi på det.
I mange år har det gått bra men angsten ble igjen trigget for rundt en måned siden da jeg oppdaget en kul. Ble livredd for at jeg hadde fått kreft og var flere ganger hos legevakten og fikk beskjed at dette ikke var kreft. Fikk betennelsesdempende medisin som fort gjorde meg bedre. Likevel brukte jeg utrolig mye energi på å katastrofetenke som gjorde meg helt utmattet. For meg var absolutt alle symptomer et tegn på at jeg hadde kreft som hadde spredt seg. I mitt hode betydde hodepine at jeg hadde fått hjernesvulst, mens smerten og utmattelsen i musklene var skjelettkreft.
Jeg har nå klart å roe meg litt mer ned men sliter fortsatt. Fikk for to dager siden smerter i korsryggen og trakk umiddelbart konklusjonen at jeg hadde fått nyrekreft. Prøver mitt beste å roe meg ned, men er sjeldent enkelt når man først har kommet inn på tanken.
Hvis jeg skal komme med et råd til deg vil jeg anbefale å søke opp symptomer for helse angst istedet for de sykdommene du tror at du har. I tillegg kan du lage deg en regel med at du ikke skal bry deg om eller søke opp symptomene før det har gått en viss tid. F.eks 1 uke. Ta gjerne kontakt hvis du sliter. Det nytter ofte å prate med likesinnede.