Hatt selvmordstanker hele livet. Blitt vant med dem. Prøvde i sommer å avslutte livet mitt. Overlevde, uten at legene helt forsto hvordan. Er diagnostisert med bla narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Denne opplevelsen førte til en slags “übermensch-følelse” i meg. Føler jeg kan overleve alt. Føler ingen anger, ingen dårlig samvittighet, ingen sorg. Føler jeg er for stor, for mektig, for viktig for denne verden. Nesten som et Gudskompleks. Noen som føler det samme?
Jeg har å en personlighetsforstyrrelse men ikke samme som deg. Føler mer på at jeg er det stikk motsatte av deg. At jeg er for liten, blir ikke sett, verdiløs, meningsløshet.
Jeg vet ikke om det hjelper og jeg sliter selv. Men tror aldri det blir noe bedre av å ta livet. Vi vet aldri hva som skjer når er død og hva om du da må repetere alt fra dette livet på nytt igjen i nytt liv? Da er det bedre være her og forbedre alt en kan så nye liv kan bli bedre.
Jeg vet det er vanskelig, men om du føler det du gjør - kan det hjelpe å gjøre noe godt eller gode handlinger for andre? Det kan omså være bare det gi noe til en uteligger eller lapper med fine beskjeder du enten gir anonymt eller noe, så ser du hvordan det føles. Du må sikkert gjøre det en stund før du merker effekt. Det kan å være det å smile til andre eller gjøre andre gode gjerninger som hjelpe noen du ser trenger.
Føler du at du er for stor og mektig, kanskje det ligger noe i det ? Som at du har et stort potensiale til å gjøre noe veldig godt i verden. Selv om det er lite , kan det bety mye for en person.
Det som er saken, er at hvis jeg gjør noe godt for noen, gjør jeg det utelukkende for egen vinning. Hvis jeg ikke har noe å vinne på det, gjør jeg det ikke.
Tror ikke på liv etter døden. Kjenner at det er en betryggelse. Når det er ferdig, er det ferdig på en måte.
Jeg prøver hardt hver dag, og ønsker virkelig å føle kjærlighet for noen utenom mine barn. Helst selvfølgelig min kone, men også foreldre, søsken, nieser og nevøer.
Føler ingenting. Bare likegyldighet.
Jeg tror du har fått feil diagnose…
Du har for stor selvinnsikt.
“Alle” gjør gode ting for en form for egen vinning, det er menneskets natur. Det at du faktisk reflekterer over dette, motsier narsissisme. Hvordan kan jeg påstå dette? Jeg har levd med en narsissistisk mor i 55 år…
Alt er alle andres feil
Mine handlinger er til det beste for de rundt meg
Bare det jeg ser har verdi, er viktig
Når jeg gir noe til noen, må de vise takknemlighet ved å gjøre det jeg mener er riktig
Og slik fortsetter den lista…