Jeg er en kar (i noe av det de sier er de beste årene i live) jeg vet nå ikke jeg hater meg selv og synes jeg er så stygg og høres ut som en dritt når jeg snakker. Jeg blir kvalm av å se meg i speile eller høre min egen stemme. Jeg har egentlig allerede gitt opp alt aå holder meg mest for meg selv. Så jeg ønsker egentlig bare å ta slutt på alt trosalt er jeg bare en dritt som ikke får til noe i live så hva er egentlig meningen. Hva har jeg her å gjøre? Aldri oppnåd noe eller kommer aldri til og opnå ting jeg er og blir en dritt. Så er vel egentlig bare spørsmål om tid og når og hvor det vil skje att jeg slipper å være her noe mere.
Hei.
Jeg har også hatet meg selv, og kan fortsatt si det til meg selv. For min del kommer det av å ikke ha fått det jeg trengte som barn, og i stedet lært at det ikke var bra at jeg trengte eller ønsket noe, og da har jeg rettet de dårlige følelsene, og hatet, mot meg selv for at jeg trenger og ønsker ting.
Et sted kommer den vonde følelsen og de vonde tankene fra.
Det er veldig vondt å ha det slik, å tenke slik om seg selv, og jeg føler med deg. Jeg slutta å hate meg selv så veldig etter at jeg begynte å gjøre gode ting for meg selv, og greier nå å se at jeg kan gjøre godt for andre, men jeg kan fortsatt si til meg selv at jeg hater meg selv når jeg gjør noe jeg tenker er dumt. Det verste for meg er da når jeg ønsker og trenger noe jeg føler jeg ikke kan be noen om (fordi det egentlig noe jeg hadde trengt å kunne be en voksen om da jeg var barn).
Det er ikke så lett å vite hvordan man skal kunne greie å leve med alt sammen, men det hjelper å finne noen som ser gode ting i deg, og aller mest noen som forstår hvor dette kommer fra. Og man trenger å ønske å ville gjøre gode ting for en selv. Alle fortjener det.