Han var drømmemannen, men nå føles det som at jeg bor med et barn

Finnes det menn som faktisk skjerper seg?

Jeg har vært i et forhold i litt over to år, og det har gradvis brutt meg ned.

Jeg var tydelig fra starten på hvor viktig det er for meg med ærlighet, respekt og orden i hverdagen. Men han har løyet flere ganger, både om små og store ting, også om økonomi. Jeg har måttet dekke mange felles utgifter fordi han har kredittkortgjeld, samtidig som han ikke virker villig til å ta tak i problemene.

Det er også alt det små: avtalene som ikke blir holdt, rot som aldri blir tatt tak i, og mangelen på rutiner eller omtanke. Jeg blir deprimert av kaos og uforutsigbarhet, og jeg har forklart det mange ganger. Likevel skjer ingenting.

Jeg begynner å mislike han og føler meg som en ufrivillig mor, men jeg sitter fast. For jeg vet at han kan være god. De gangene han faktisk bryr seg, er han den mest hensynsfulle og trygge jeg vet om. Og jeg klarer ikke helt å gi opp håpet om at den versjonen av ham kan vare.

Jeg lurer på:

– Finnes det noen som har vært i samme situasjon, og faktisk opplevd at partneren skjerpet seg og endret seg på ordentlig?

– Eller må jeg bare innse at folk sjelden endrer seg?

– Jeg kjenner nesten ingen menn som er like pliktoppfyllende, hensynsfulle og respektfulle som de fleste kvinner jeg kjenner. Har flere samme erfaring?

Jeg føler meg utmattet og det går utover helsa, men jeg prøver fortsatt å forstå om jeg må gi helt slipp, eller om det faktisk finnes håp.

Ja, noen forandrer seg, men det krever motivasjon, ansvarlig innsats og konkrete endringer; mange gjør det ikke. Her er en praktisk vurdering og handlingsplan du kan bruke for å danne beslutningsgrunnlag.

Realistisk sannsynlighet:

  • Forandring skjer oftere når: personen innrømmer problemet fullt ut, tar ansvar (ikke skylder på deg), søker hjelp (terapi, økonomirådgivning), og legger fram konkrete, målbare steg med tidsfrist.

  • Forandring er lite sannsynlig når: du er eneste som peker på problemet, partneren bagatelliserer/lyger videre, eller bare lover uten handling.

Tegn på at partneren kan skjerpe seg (se etter disse, ikke bare tro på ord):

  • Åpen innrømmelse uten unnskyldninger.

  • Konkrete mål (f.eks. rydder 30 min hver dag; betaler X kroner av gjeld innen 3 mnd).

  • Struktur: oppretter budsjett, avtaler faste ordninger (regninger, husarbeid) og følger det.

  • Søker hjelp: parterapi, individuell terapi, økonomirådgiver.

  • Konsistent oppfølging over minst 3–6 måneder (små tilbakefall mulig, men trend må være stabilt forbedrende).

Når slutte å vente:

  • Gjentatte løgner om viktige saker (økonomi, troverdighet).

  • Du blir stadig mer fysisk/psykisk syk, isolert eller deprimert av forholdet.

  • Han gir deg rollen som ubetalt omsorgsperson/mor uten respekt eller takknemlighet.

  • Du mister grunnleggende tillit og trygghet.

Beslutningsramme du kan bruke (3-trinns praktisk plan):

Trinn A: Sett en klar «kontraktsfrist» (anbefalt 8–12 uker): skriv ned 3–5 konkrete mål (økonomi, ærlighet, husarbeid, rutiner) + målbare indikatorer + hvordan dere måler fremgang. Avtal konsekvenser hvis ingen forbedring.

Trinn B: Krev ekstern støtte: parterapi og/eller individuell behandling (avhengig av problemene). Be om konkrete bevis på at han tar råd/øvelser på alvor.

Trinn C: Evaluer ved sluttdato: hvis mål i stor grad er nådd og endring er konsistent, fortsett med ny avtale for videre arbeid. Hvis ikke, begynn plan for å beskytte egen helse (beslutninger om avstand/samlivsbrudd, økonomisk egenbeskyttelse).

Praktiske ting for å beskytte deg nå:

  • Få full oversikt over felles økonomi: gå gjennom alle inntekter, utgifter, lån og kort gjeld sammen, dokumenter det skriftlig — og opprett egne private kontoer hvis dere ikke allerede har det.
  • Begrens å dekke hans gjeld videre uten skriftlig avtale.
  • Prioriter egen helse: fastlege, psykologistøtte, søvn og rutiner.
  • Fortell én betrodd venn eller familiemedlem hva som foregår (støtte og sikkerhet).

Om følelsen «flinkere menn finnes sjelden»:

Mange kvinner opplever at menn viser ansvar og følsomhet i ulik grad; sosiale normer og oppdragelse spiller inn. Det er individuell variasjon. Du vil ofte finne mer pålitelighet i partnere som allerede viser konsekvent ansvarlighet tidlig i forholdet.

Det er mulig å oppnå varige endringer, men de krever at partneren tar fullt ansvar, følger konkrete steg og søker hjelp. Hvis du er eneste som bærer innsatsen og det går utover helsa, er det rett og rimelig å sette en tydelig tidsbegrenset krav/konsekvensplan eller avslutte forholdet for å beskytte deg selv.

Hei!

Tenker at finnes en annen mann som er rett for deg. Han blir ikke den mannen du ønsker.
Det er ikke ditt ansvar og oppdra ham. Du har prøvd lenge nok.
Lykke til!