Har alltid vært at jeg ønsker å få ha problemer og synes problemer som gir meninga. Finne på symptomer som kan referer til diagnoser.
Svipper mye i mobil og tenker og bare utforskere over mine problemer og heletiden vil ha bekreftelse på dette. Typiske at jeg skriver inn i Copilot (kunstige intelligent». Føler jeg må skryte over problemer. Fortelle ikke høyt til andre og vil ikke bli oppfatte som drama queen.
Prøver å bry mer om andre. Kjenner at jeg ikke jd nok overskudd på å bry meg.
Har dårlig forhold med spesielt mor som er grunnen til at jeg vil leie en hybel i kort periode. Fikk ikke god nok støtte hjemme.
Føler at jeg ikke er sett og hørt.
Kjenner at jeg knytter meg til veilederen på læreplassen. Kjenner sterke følelser og ønsker å være i nærhet. Fort sjalu når hun er opptatt med andre. Jeg er redde å bli for mye for henne, altså.
Vet ikke hvorfor jeg skriver her, tror jeg vil bare ha bekreftelser, lol.
Usikker på om jeg er narsissist… tror ikke det.
Hei.
Det høres ut som dette har mye med forholdet ditt til moren din å gjøre, og et savn i deg etter nærhet og omsorg, og det du skulle ønske du fikk og skulle ha fått av moren din.
Man skal jo egentlig være den mest spesielle i hele verden for moren sin, og når det ikke er slik, så er det jo et tomrom inni en som man prøver å fylle på andre måter.
Det er viktig å føle seg sett og hørt, og forstått. Og å få støtte. Stemmer det at du fortsatt er ganske sånn ung?
Det som har hjulpet meg veldig, er å finne ut og lære meg hvordan jeg kan gjøre meg selv godt, det å gi meg selv omsorg og selvmedfølelse, men også å finne folk som støtter meg og som er gode folk for meg. Jeg har også vært for “avhengig” av folk, men det er bare slik det har vært. Nå har jeg god støtte av behandlere, noe som gir meg en trygghet og et fundament jeg aldri har hatt før. Og så sprer jeg på med andre folk, venner og kjente, jeg kan gjøre fine ting sammen med. Også være åpen og ærlig med når jeg trenger det.
Jeg ønsker deg mange gode folk i livet ditt.
Takk for fine svar❤️ Ja, kan kjenne meg mye igjen i det du skrev.
Mye som stemmer. Man må lære på å være sin egen «mor».
Jeg tror ikke du er narsissist. Det er vanlig å ha behov for å bli sett og bekrefta. Ofte kan man ha det behovet uavhengig av familie også tror jeg.
Det er et naturlig behov å ønske å være del av noe.
Nærhetsbehov kan også være et helt legitimt og vanlig behov. Fordi det kan føles godt og fordi det kan gi ro og trygghet så man kan få puste ut og det er lettere å slappe av…
Men kanskje det kan være andre måter å få oppmerksomhet på enn å finne symptomer…? Det er mange symptomer man kan finne uten at det nødvendigvis har en diagnose…
Det er ikke alltid man har overskudd til å bry seg om andre. Kanskje man noen ganger også har nok med seg selv…