Hei.
Til info: Dame, 29 år
Jeg har en tøff tid nå og lurer vel på om noen har vært i samme situasjon (Garantert flere, men føler meg så alene), eller tips til noe som helst?
Jeg har hatt et tøft liv, mye vondt i årene som har vært, her er angst, depresjon, voldelig forhold, mye sykdom og død i nære relasjoner, og mange både psykiske og fysiske diagnoser å vise til. (Som jeg til tross av lever forholdsvis godt med, hvert fall i perioder.)
Jeg sliter fryktelig med å se en fremtid, og har en så stor sorg ovenfor meg selv som jeg ikke klarer å gi slipp på. Jeg er som sagt 29 år, og har ingen fast jobb (Men to utdannelser), sliter økonomisk, har ikke råd til å kjøpe meg noe leilighet, singel men eksklusiv (?), ingen barn, gammel bil, en jobb jeg ikke orker å være i, har insomnia og fysiske smerter konstant.
Føler meg så elendig, helt tom og har har mistet alt håp. Jeg tenker at jeg henger så langt etter, mens alle rundt meg har penger, samboer, hus, barn, god jobb, fine biler, råd til å gå til frisøren..
En utrolig flink dame i chatten skrev «Det er lett å sammenligne seg med andre», og ja, det er det - men det er det jeg har å sammenligne meg med…
Er jeg helt alene her? Kommer det til å gå seg til? Er det dette jeg må leve med? Eller kommer det til å komme et lyspunkt etterhvert?
Jeg er nå litt usikker på om jeg orker stort mer av dette, om dette er sånn det skal være. Selvom jeg har en helt fantastisk vennekrets og en god familie så føler jeg meg helt alene og veldig ensom med tankene mine.