Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette uten og høres er rar ut, men jeg er forelsket i en god venn av meg og jeg har vært det siden 8 klasse jeg går på Vg1 nå. Vi begge er gutter og jeg vet ikke hvorfor jeg er så forelsket at jeg er redd. Hver gang jeg flørter litt med han gjør han det samme noen ganger tilbake men han sier at han ikke er gay. Plis si noen har vørt gjennom noe lignende og som kan hjelpe meg.
Hei,
Jeg er en jente og har ikke erfaring med dette men jeg ønsker fortsatt å svare/hjelpe deg.
Å være forelsket er helt likt om du så liker det motsatte kjønnet eller det samme, og det er ingenting galt med det. Jeg ser situasjonen din, at du er redd og forvirret, det forstår jeg godt at du er. Og det vil bli større press pga du liker det samme kjønnet.
Det er vanlig at man flørter med kompisen sin/samme kjønn for gøy utenat det er intensjoner om noe romantisk, jeg pleier også å små flørte med jente vennene mine uten at jeg har intensjoner om noe annet. Jeg skjønner at det gjør deg forvirret når han flørter med deg men også sier han ikke er gay.
Husk at ting ikke alltid er slikt det blir vist. Kanskje han også tenker det samme som deg? Redd og forrvirret og skjuler det med å si «jeg er ikke gay», eller kanskje han rett og slett ikke er attraktert til gutter. Ting kan forandre seg, men det betyr ikke at vi kan tvinge og bestemme at en person skal ville ha oss tilbake.
Men det er ALDRI bortkasta å elske, og eneste måten å finne ut av noe på er å ta sjansen, eller så vil den fly av gårde og du blir sittende igjen med «hva hvis», og jeg vil heller sitte igjen stolt over at jeg turte. Det er vondt å ikke bli møtt med det samme, og tanken på hva som vil skje er skummelt. Men la nysgjerrigheten din få være større enn redselen din, livet er full av slike situasjoner, det er en helt naturlig menneskelig ting, og dette her gjør deg ikke til noe mindre av et menneske.
Jeg selv er ikke sikker på hva du burde gjøre, og kanskje du heller ikke må gjøre noe, eller kanskje det går over. Men hør på ordene mine og finn deg selv. Du skal leve med deg selv for resten av livet og det er ingen andre enn deg selv som kommer til å ha deg slik som du gjør, og da gjelder det veldig om du velger å være deg og akseptere deg selv for den du er eller være redd og forvirret. Gjør du ikke noe så vil det heller aldri forandres, men ikke glem at alt trenger ikke å være permanent, masse i livet er bare midlertidig også. Men fortsatt så vil ikke noe av det her gjøre deg mindre verdt.
Det er vanskelig nå, og kanskje en periode til, men det vil ordne seg og det vil gå bra. Du lærer fort hva du vil ha med videre i livet og ikke. Bare ta mulighetene:) Lykke til, jeg heier på deg